Norgespris blir dyrere i 2027 — dette bør du vite

Kort svar

Regjeringen har bekreftet at Norgespris blir dyrere fra 2027, etter at ordningen ifølge medieomtale har kostet langt mer enn budsjettert. Det konkrete prisnivået for 2027 er ikke vedtatt — statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at regjeringen vil komme med sin vurdering i forbindelse med statsbudsjettet. Analytikere har anslått et nivå i størrelsesorden 50–60 øre per kilowattime, opp fra dagens 40 øre, men dette er markedsvurderinger, ikke en offisiell kunngjøring. Dagens pris gjelder uendret ut 2026.

Hva som faktisk har skjedd

Norgespris ble innført som en frivillig, fast kraftpris ment å gi husholdninger forutsigbarhet i en tid med svingende strømpriser. Ordningen har imidlertid vist seg vesentlig dyrere for staten å finansiere enn opprinnelig beregnet. Statsminister Jonas Gahr Støre har selv omtalt utviklingen som et kostnadssprekk sammenlignet med planen, og har varslet at regjeringen vil dele sin vurdering av riktig prisnivå for 2027 når statsbudsjettet legges frem.

Budsjettsprekken i tall

Hvordan fastprisordninger generelt fungerer økonomisk

For å forstå mekanismen bak budsjettsprekken, hjelper det å se på selve prinsippet bak en statlig fastprisordning. Når staten lover en fast pris uavhengig av hva markedsprisen faktisk blir, påtar den seg samtidig en økonomisk risiko: er markedsprisen lavere enn den lovede fastprisen, tjener staten på differansen; er markedsprisen høyere, må staten dekke mellomlegget selv. Denne mekanismen fungerer godt når fastprisen er satt nær et realistisk gjennomsnitt av forventet markedspris over tid. Har markedsprisen derimot ligget vesentlig over den fastsatte 40-øresprisen gjennom store deler av perioden ordningen har eksistert, forklarer det direkte hvorfor kostnadene har blitt langt høyere enn budsjettert — og hvorfor en justering oppover av selve fastprisen er den mest nærliggende løsningen for å bringe ordningen tilbake i økonomisk balanse.

Hva som er vedtatt — og hva som ikke er det

Denne distinksjonen er viktig å holde fast på: mye av det som sirkulerer i nyhetsbildet nå er anslag og spekulasjon, ikke offisielle tall. Behandle konkrete kronebeløp du leser andre steder — inkludert i denne artikkelen — som utgangspunkt for planlegging, ikke som fasit, frem til regjeringen faktisk legger frem sitt forslag.

Ikke første gang strømpolitikk har overrasket

Norsk strømpolitikk har de siste årene vært preget av flere runder med justeringer og overraskelser, ettersom både regjering og markedsaktører har måttet tilpasse seg en mer volatil kraftsituasjon enn tidligere tiår. Fra kraftig prisøkning i 2021 og 2022, via innføring og justering av strømstøtteordningen, til nå en varslet endring i Norgespris — mønsteret er at faste ordninger og støttenivåer justeres når de viser seg å avvike vesentlig fra de faktiske markedsforholdene. Dette er ikke nødvendigvis et tegn på dårlig planlegging isolert sett, men en konsekvens av at kraftmarkedet i seg selv har blitt vanskeligere å forutsi presist over tid, påvirket av alt fra nedbørsmengde og vindforhold til europeiske energipriser og nå økende etterspørsel fra datasentre — se datasentre og strømpris for hvordan denne nyere faktoren spiller inn.

Analytikernes anslag for 2027

NRK har gjengitt et analytikeranslag på 50 til 60 øre per kilowattime for den nye Norgespris-satsen. Til sammenligning ligger dagens pris på 40 øre eksklusiv mva. Skulle anslaget vise seg riktig, snakker vi altså om en økning på et sted mellom 25 og 50 prosent sammenlignet med dagens nivå — en betydelig endring for husstander som har innrettet seg etter forutsigbarheten Norgespris har gitt. Igjen: dette er en markedsvurdering fra analytikere, ikke et regjeringsvedtak, og det endelige tallet kan avvike i begge retninger.

Uenigheten mellom partiene

Det endelige utfallet er ikke bare et spørsmål om beregning, men også om politisk forhandling. Ifølge medieomtale ønsker tre av regjeringens fire budsjettpartnere — Senterpartiet, SV og Rødt — å beholde dagens prisnivå også fra 2027. Miljøpartiet De Grønne har markert seg som mer skeptisk til hele ordningen og vil helst avvikle den, men er åpne for i stedet å justere prisen. Denne uenigheten betyr at det endelige resultatet trolig blir en forhandlet løsning, ikke nødvendigvis regjeringens opprinnelige forslag ordrett.

Gjelder endringen også fritidsboliger?

Norgespris omfatter både helårsboliger og fritidsboliger, om enn med ulike forbrukstak — 5000 kWh per måned for husholdninger, 1000 kWh per måned for fritidsboliger. Det er foreløpig ingen offentlig informasjon som tyder på at fritidsboliger skal behandles annerledes enn husholdninger i den varslede prisøkningen fra 2027, men siden verken det generelle 2027-nivået eller eventuelle særregler for fritidsbolig er endelig fastsatt, er dette et punkt å følge med på fremover mot statsbudsjettet. Har du hytte og vurderer Norgespris, se de generelle prinsippene i 5000 kWh-grensen, som også dekker forbrukstaket for fritidsboliger.

Hvem rammes mest av en prisøkning

En økning i Norgespris-satsen rammer forholdsmessig mest de husstandene som har lavest strømpris i sin egen sone i utgangspunktet, siden fordelen ved å velge en fast pris blir mindre jo nærmere den faste prisen kommer den variable markedsprisen. Se strømsoner NO1–NO5 forklart for hvorfor prisnivået i utgangspunktet varierer så mye mellom landsdeler — husstander i soner med historisk lave spotpriser, som deler av Nord-Norge, har mindre å hente på en fastprisordning som nå blir dyrere, mens husstander i høyprissoner fortsatt kan finne god verdi i forutsigbarheten selv med en høyere sats.

Følg med på de riktige kildene fremover

Siden det konkrete 2027-nivået ennå ikke er fastsatt, vil nyhetsbildet trolig fortsette å endre seg frem mot statsbudsjettet legges frem. For pålitelig, oppdatert informasjon fremfor spekulasjon, er de beste kildene Energidepartementets egne sider med spørsmål og svar om Norgespris, samt offisielle meldinger i forbindelse med statsbudsjettet selv. Nyhetsartikler som gjengir analytikeranslag — inkludert tallene nevnt i denne artikkelen — er nyttige for å forstå den generelle retningen, men bør ikke forveksles med endelige, vedtatte satser. Vi oppdaterer denne artikkelen etter hvert som mer konkret informasjon foreligger.

Hva du bør sjekke nå

Hvorfor Norgespris ble innført i utgangspunktet

For å forstå hvorfor budsjettsprekken er så betydningsfull, er det verdt å minnes hvorfor ordningen kom i første omgang. Norgespris ble vedtatt av Stortinget i juni 2025 og startet 1. oktober 2025, som svar på flere år med kraftig svingende og til tider svært høye strømpriser, spesielt i Sør-Norge. Tanken var å gi husholdninger og fritidsboliger en forutsigbar, fast pris de kunne planlegge økonomien rundt, uavhengig av hvor volatil spotmarkedet ble fra time til time. Ordningen var frivillig og krevde ingen bindingstid utover det å faktisk velge den gjennom Elhub.

Problemet som nå har oppstått, er en klassisk utfordring ved faste priser satt av en tredjepart: hvis den faste prisen settes lavere enn den reelle, gjennomsnittlige markedsprisen over tid, må noen — i dette tilfellet staten — dekke differansen. Jo større differansen blir mellom fastprisen og faktisk markedspris, desto mer koster ordningen å opprettholde. Budsjettsprekken tyder på at nettopp dette gapet har vært vesentlig større enn opprinnelig beregnet.

Hva betyr dette helt konkret for din husholdning?

Har du allerede valgt Norgespris, er det viktigste å vite at du ikke mister noe akkurat nå — avtalen din gjelder til dagens vilkår ut 2026, og eventuell endring trer først i kraft fra nyttår. Vurderer du å velge Norgespris for første gang i 2026, er situasjonen uendret fra før denne nyheten kom: dagens 40-ørespris gjelder fortsatt for resten av året, og en eventuell økning fra 2027 påvirker ikke fordelen du får ut resten av inneværende år. Planlegger du derimot langsiktig, for eksempel om du skal investere i ny oppvarming eller vurdere solceller, er det fornuftig å ikke basere hele regnestykket på at Norgespris forblir like gunstig som i dag — bygg heller inn en margin for at strømkostnadene generelt kan bevege seg noe oppover uansett hvilken avtaleform du velger.

Alternativet — spotpris med strømstøtte

Uavhengig av hva som skjer med Norgespris fra 2027, består den ordinære strømstøtten som et sikkerhetsnett for husholdninger på spotprisavtale. I 2026 dekker støtteordningen 90 prosent av prisen som overstiger 77 øre per kilowattime eksklusiv mva (96,25 øre inkludert mva). Dette betyr at spotpris kombinert med strømstøtte fortsatt gir en reell begrensning på hvor høy regningen kan bli, selv i perioder med svært høye markedspriser — se 5000 kWh-grensen for hvordan denne støtten fungerer i praksis og hvor taket for ordningen ligger.