Tjener staten på høye strømpriser? Regnestykket

Hvorfor dette blir snakket om akkurat nå

Denne typen regnestykke har eksistert som tema i norsk energidebatt lenge, men det får fornyet aktualitet i takt med at prognosene for denne vinterens strømpriser peker mot noen av de høyeste nivåene som er registrert, samtidig som Norgespris har blitt en etablert, konkret utgiftspost regjeringen selv har tallfestet offentlig. Når begge disse elementene — høye markedspriser og en kjent, konkret statlig kostnad å sammenligne mot — er til stede samtidig, blir det naturlig for observatører og bransjeorganisasjoner å stille spørsmålet: går dette regnestykket faktisk i minus eller pluss for staten totalt sett? Fornybar Norges analyse er et forsøk på å besvare akkurat det spørsmålet med konkrete tall, i en situasjon der debatten ellers lett kunne blitt stående på antakelser og magefølelse alene.

Paradokset i korte trekk

Når strømprisen stiger, øker den økonomiske belastningen for husholdninger og bedrifter — det er intuitivt og godt dokumentert gjennom flere år med høye priser. Det som er mindre intuitivt, og sjeldnere omtalt, er at den samme prisøkningen samtidig gir staten betydelig mer inntekt enn det koster å finansiere kompensasjonsordningene til forbrukerne. Ifølge beregninger fra bransjeorganisasjonen Fornybar Norge, gjengitt av Klassekampen, kan staten i år sitte igjen med et nettoresultat på mellom 55 og 60 milliarder kroner fra kraftsektoren — selv etter at alle kostnader til Norgespris og ordinær strømstøtte er trukket fra.

Grunnrenteskatten forklart

Nøkkelen til å forstå dette regnestykket er grunnrenteskatt — en særskatt på den ekstraordinære avkastningen kraftprodusenter oppnår ved å utnytte en begrenset og verdifull naturressurs som norsk vannkraft. Denne skatten beregnes med direkte utgangspunkt i den faktiske kraftprisen produsentene oppnår i markedet. Stiger spotprisen, stiger også det beskattede overskuddet, og dermed statens skatteproveny fra nettopp denne kilden. Fornybar Norge har anslått at grunnrenteskatten alene kan gi rundt 30 milliarder kroner i statlige inntekter i år — et beløp som i seg selv er større enn hele den anslåtte kostnaden ved Norgespris og strømstøtte samlet.

Selskapsskatt og utbytte på toppen

Grunnrenteskatten er ikke den eneste kilden til statlig gevinst når prisene stiger. Kraftselskaper som opplever høyere inntekter, betaler også mer i ordinær selskapsskatt, og siden staten eier betydelige eierandeler i mange norske kraftselskaper — direkte eller gjennom kommuner og fylker — kommer også økt utbytte tilbake til det offentlige. Fornybar Norge anslår at selskapsskatten fra kraftsektoren alene kan bidra med rundt 15 milliarder kroner i år, på toppen av grunnrenteskatten. Til sammen utgjør disse to skattekildene en betydelig andel av det samlede statlige overskuddet fra en dyr strømvinter.

Hvorfor 46 prosent av en prisøkning går til staten

Ifølge Fornybar Norges beregning går rundt 46 prosent av verdien i en gitt prisøkning til staten gjennom økte skatteinntekter og utbytte, mens bare rundt 26 prosent av den samme prisøkningen går til statens egne merkostnader ved Norgespris og strømstøtte. Differansen mellom disse to andelene er selve forklaringen på hvorfor staten kommer ut i pluss selv i en vinter der støtteordningene isolert sett representerer en betydelig kostnad.

Er dette unikt for Norge?

Norge er ikke alene om å ha en betydelig statlig eierandel og beskatning av kraftproduksjon, men landets kombinasjon av dominerende vannkraftandel og et etablert grunnrenteskattregime gjør situasjonen noe spesiell sammenlignet med mange andre europeiske land, der kraftproduksjonen i større grad er privateid uten tilsvarende særskatt på ressursrenten. Flere andre land med betydelig fornybar kraftproduksjon har diskutert eller innført lignende former for ekstraordinær beskatning i perioder med høye energipriser, ofte omtalt som «windfall tax» eller lignende, nettopp med samme begrunnelse som ligger bak det norske grunnrenteskatteregimet: at ekstraordinær fortjeneste fra en felles, begrenset ressurs bør komme fellesskapet til gode i større grad enn ved normal beskatning alene.

Kostnadssiden — Norgespris og strømstøtte

For å være rettferdig mot hele bildet: regjeringen har selv tidligere anslått at Norgespris og strømstøtte samlet vil koste rundt 21,9 milliarder kroner i år — et betydelig beløp i seg selv, og penger som faktisk kommer husholdninger og fritidsboliger til gode gjennom lavere regninger enn de ellers ville hatt. Dette er ikke et ubetydelig utgiftspost for staten. Poenget i Fornybar Norges analyse er ikke at denne kostnaden er liten, men at den er vesentlig mindre enn de samlede merinntektene staten samtidig henter inn fra en høyere kraftpris gjennom skatt og utbytte.

Nettoresultatet ifølge Fornybar Norge

Summert opp — grunnrenteskatt på rundt 30 milliarder, selskapsskatt på rundt 15 milliarder, og ytterligere inntekter fra utbytte og andre kilder — lander Fornybar Norge på et anslått nettoresultat for staten på 55 til 60 milliarder kroner i år, selv etter at kostnadene ved Norgespris og strømstøtte er trukket fra. «Høyere strømpris gir staten mer i økte inntekter enn utgiftene til Norgespris. Regnestykket går uansett i pluss,» oppsummerte direktør Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge overfor Klassekampen.

Hvem står bak tallene, og hvor sikre er de

Det er verdt å være presis om kilden: dette er en analyse fra Fornybar Norge, en bransjeorganisasjon for fornybarnæringen, ikke en offisiell regjeringsberegning publisert i akkurat denne formen. Bransjeorganisasjoner har naturligvis egne interesser i hvordan denne typen tall presenteres og brukes i den offentlige debatten, noe som ikke gjør tallene feil, men som er verdt å ha i bakhodet når du vurderer hvor mye vekt du legger på den nøyaktige størrelsen på anslaget. Det regjeringen selv offisielt har bekreftet, er kostnadssiden — de 21,9 milliardene til Norgespris og strømstøtte — mens den fulle nettoberegningen er Fornybar Norges egen sammenstilling av tilgjengelig offentlig informasjon om skatteinntekter og kraftpriser.

Hva betyr dette egentlig for din strømregning

Direkte, endrer ikke dette regnestykket noe ved den regningen du selv mottar hver måned — grunnrenteskatt betales av kraftprodusenten, ikke direkte av deg som forbruker over egen strømregning. Det som er relevant for deg, er den bredere konteksten: at staten har et betydelig økonomisk spillerom fra kraftsektoren når prisene er høye, noe som gir grunnlag for den pågående politiske diskusjonen om hvorvidt støtteordningene til husholdninger burde være mer generøse enn i dag. Uavhengig av utfallet av den debatten, er de konkrete tiltakene som faktisk reduserer din egen regning fortsatt de samme — se vannmagasiner forklart for bakgrunnen til hvorfor prisene er høye i utgangspunktet, og 5000 kWh-grensen for hvordan den eksisterende strømstøtten fungerer i praksis for din egen husholdning.

Hvorfor akkurat vannkraft beskattes så tungt

Grunnrenteprinsippet bak denne skatten er ikke unikt for kraftsektoren — samme logikk ligger bak beskatningen av norsk petroleumsvirksomhet. Tanken er at når noen får tilgang til å utnytte en begrenset, verdifull naturressurs som i praksis tilhører fellesskapet — vannkraften i norske fjell og elver, eller oljen og gassen på norsk sokkel — er det rimelig at en betydelig del av den ekstraordinære avkastningen dette gir, tilfaller staten på vegne av alle innbyggere, fremfor å utelukkende tilfalle den enkelte utbygger eller eier av kraftverket. Denne argumentasjonen har bred politisk oppslutning i Norge, selv om nivået på selve skattesatsen periodevis har vært gjenstand for debatt, spesielt i perioder med spesielt høye kraftpriser som gir spesielt høye grunnrenteinntekter.

Hva skjer med dette regnestykket hvis prisene faller?

Det er verdt å presisere at hele dette regnestykket er prisavhengig i begge retninger. Faller strømprisene tilbake til lavere, mer historisk normale nivåer, faller også grunnrenteskatten og de øvrige statlige merinntektene tilsvarende — samtidig som kostnadene ved Norgespris og strømstøtte også reduseres, siden mindre av differansen mellom fastpris og markedspris må dekkes av det offentlige. Denne symmetrien betyr at staten ikke har en permanent, garantert inntektsstrøm av denne størrelsen, men et resultat som svinger med selve kraftmarkedet — akkurat som forbrukernes regninger gjør. Ekstraordinært høye statlige inntekter i en dyr vinter bør derfor forstås som en midlertidig konsekvens av markedsforholdene, ikke en ny, varig inntektskilde å bygge langsiktige budsjetter rundt.

Hvordan sammenligner dette med tidligere år med høye priser

Norge har opplevd flere perioder med uvanlig høye strømpriser de siste årene, spesielt fra 2021 og fremover, og lignende diskusjoner om statens nettoinntekter fra kraftsektoren har dukket opp gjentatte ganger i disse periodene. Mønsteret har vært relativt konsistent: når prisene stiger kraftig, øker det offentlige ordskiftet om hvor mye staten faktisk tjener, og om støtteordningene til forbrukerne står i rimelig forhold til de statlige merinntektene. Det som gjør akkurat denne sesongens diskusjon særlig aktuell, er kombinasjonen av at Norgespris nå er en etablert, konkret kostnadspost å sammenligne mot, samtidig som prognosene for denne vinteren peker mot noen av de høyeste prisene som er registrert i flere landsdeler samtidig.

Den politiske diskusjonen dette skaper

Dette regnestykket har naturlig nok blitt en del av den politiske debatten om strømpolitikk. Noen bruker tallene som argument for at staten har handlingsrom til mer generøse støtteordninger enn dagens Norgespris og strømstøtte, siden det økonomiske spillerommet tydeligvis finnes. Andre argumenterer at inntektene fra kraftsektoren bør gå til andre formål — som infrastrukturinvesteringer eller nedbetaling av statsgjeld — fremfor ytterligere direkte støtte til strømregninger. Dette er en åpen politisk diskusjon uten noe endelig svar, og hvor du lander avhenger av hvilke prioriteringer du selv mener bør veie tyngst i fordelingen av statens inntekter fra en ressurs alle nordmenn i prinsippet eier i fellesskap.