Hvorfor er ett rom kaldere enn resten av huset?

Kort svar

Et kaldt rom er frustrerende, fordi det ikke hjelper å skru opp varmepumpen eller termostaten i stua. Mange ender med en vifteovn på gulvet eller et pledd i sofaen. Det finnes nesten alltid en forklaring, og den kan som regel finnes med noen enkle observasjoner. Det viktigste er å skille mellom to helt ulike problemer: for lite varme inn, eller for mye varme ut.

Diagnosen i fem steg

Følg beslutningstreet under. Første spørsmål er det viktigste: Når varmekilden i rommet full varme over tid, uten at rommet blir varmt? Det avgjør om du skal lete i varmekilden eller i rommet.

For å svare på spørsmålet: Skru termostaten i rommet til maks i noen timer en kald dag, og kjenn på ovnen eller radiatoren. Er den varm hele tiden, og rommet fortsatt kaldt, taper rommet for mye varme eller får for lite fra resten av huset. Er ovnen kald, eller slår den seg av og på mens rommet er kaldt, ligger problemet i varmekilden eller termostaten. Mål temperaturen med et vanlig termometer midt i rommet, i hodehøyde, og sammenlign med det termostaten viser.

Gir varmekilden nok varme?

En panelovn eller radiator har en bestemt effekt, og den må være stor nok for rommets varmetap. Et hjørnerom med to yttervegger og store vinduer trenger mer effekt enn et innerrom av samme størrelse. Mange hus har ovner som ble dimensjonert for lenge siden, og som er for små etter dagens forventninger til temperatur. En ovn som står på full effekt i timevis uten at rommet blir varmt, er for liten for rommet. Løsningen er en større ovn, en ekstra ovn — gjerne under vinduet — eller å redusere varmetapet. Se kjøpsguide for panelovn for hvordan du dimensjonerer.

Termostaten lurer deg

En termostat måler temperaturen der den sitter, ikke i hele rommet. Sitter den i en varm lomme — over ovnen, bak gardinen, i sola eller nær en lampe — tror den at rommet er varmt, og slår av ovnen for tidlig. Sitter den på en kald yttervegg, kan den gjøre det motsatte. Mange panelovner har innebygd termostat nede ved gulvet, der den merker sin egen varme og slår seg av før rommet er varmt. Mål temperaturen midt i rommet og sammenlign. Avviker termostaten mye, kan du flytte føleren, bruke en ekstern termostat eller kalibrere den hvis det er mulig. Gamle bimetall-termostater kan også bli upresise — bytte til elektronisk termostat gir ofte både jevnere varme og lavere forbruk. Se smarte termostater.

Radiatorer og vannbåren varme

Har huset vannbåren varme, er det noen ekstra ting å sjekke. En radiator som er varm nederst og kald øverst, har luft i seg og må luftes — se lufte radiatorer. En radiator som er kald overalt, kan ha en lukket eller defekt termostatventil, eller få for lite vann fordi anlegget ikke er innregulert. Er det flere kalde radiatorer langt fra varmesentralen, kan sirkulasjonen være for svak. Har huset fått varmepumpe som leverer lavere temperatur enn den gamle kjelen, kan enkelte radiatorer ha blitt for små — se radiatorer og varmepumpe. Med vannbåren gulvvarme kan en enkelt sløyfe være stengt eller ha luft — se gulvvarme som ikke virker.

For langt fra varmepumpen

Dette er den vanligste årsaken i hus som har fått luft-til-luft-varmepumpe og senket varmen i panelovnene. Varmepumpen varmer godt der den står og i rom med åpen forbindelse, men varm luft når dårlig inn i rom med lukket dør i enden av en gang, og nesten ikke opp eller ned i andre etasjer. Rommet blir kaldt fordi det ikke lenger har egen varme. Løsningen er å la panelovnen i rommet stå på med en lav, fast temperatur, la døra stå på gløtt på dagtid, eller bruke en liten vifte i døråpningen for å flytte varm luft. I hus med mange rom kan en ekstra innedel eller en multisplit være aktuelt. Se varmepumpe og soverom og to varmepumper i samme bolig.

Kalde gulv

Kalde gulv gir kalde føtter, og et rom med kaldt gulv oppleves kaldere enn lufttemperaturen tilsier. Typiske årsaker er rom over krypkjeller, uoppvarmet garasje eller kald kjeller, og rom med lite isolasjon i gulvet. Kald luft som lekker inn langs gulvlistene, forsterker problemet. Løsningen er å isolere mot det kalde rommet under — se kaldt gulv over krypkjeller — tette trekk ved gulvlistene, og eventuelt holde garasjen eller kjelleren under litt varmere. Gulvvarme gir varme føtter, men et dårlig isolert gulv sender mye av varmen nedover.

Hjørnerom og kalde vegger

Et hjørnerom har to yttervegger, og gjerne vinduer i begge. Det taper mer varme enn et rom med én yttervegg. I tillegg merker kroppen de kalde flatene: Du avgir strålingsvarme til kalde vegger og vinduer, og rommet føles kaldere enn termometeret viser. Er rommet i tillegg i et hjørne mot nord eller værutsatt side, eller har en kuldebro i overgangen mellom vegg og tak, blir effekten større. Kortsiktige tiltak er en varmekilde nær ytterveggene og å flytte møbler litt bort fra dem. På lengre sikt kan etterisolering hjelpe — se hva etterisolering koster. Kalde hjørner kan også gi kondens og mugg — se mugg på soverommet.

Vinduer og kaldras

Store eller gamle vinduer er en av de største kildene til varmetap i et rom, og de gir kaldras: kald luft som faller ned langs glasset og sprer seg langs gulvet. Det kjennes som trekk, selv om vinduet er tett. En ovn eller radiator under vinduet varmer den kalde lufta der den faller ned, og er grunnen til at varmekilder tradisjonelt plasseres der. Tunge gardiner om kvelden og natten hjelper også. På sikt kan bedre vinduer gi stor forskjell — se bytte vinduer.

Trekk og ventilasjon

Luftlekkasjer rundt vinduer, dører og gulvlister kan gjøre et rom kaldt selv med god varmekilde. Test med en flamme eller fuktig hånd en kald, vindfull dag — se trekk i huset. Ventilasjonen kan også være årsaken: En tilluftsventil som blåser kald luft inn i rommet, eller en ventil i ytterveggen som står rett ved sofaen eller senga, kan gjøre rommet kaldt. I et balansert anlegg kan tilluften være for kald hvis varmegjenvinneren ikke fungerer godt eller ettervarmeren er satt lavt.

Mål før du kjøper noe

Før du bruker penger, er det verdt å måle. Et par rimelige digitale termometre — gjerne med min/maks-funksjon — gir deg et godt bilde. Sett ett midt i det kalde rommet og ett i et rom som er behagelig, og les av over noen dager. Noter også temperaturen ute. Er det kalde rommet bare kaldt når det er kaldt ute, er varmetapet sannsynligvis hovedproblemet. Er det kaldt hele tiden, også på milde dager, peker det mot varmekilden eller varmefordelingen. Mål gjerne temperaturen ved gulvet og ved taket: En stor forskjell — kaldt ved gulvet, varmt oppe — tyder på trekk og kaldras. Et rimelig infrarødt termometer kan i tillegg vise overflatetemperaturen på vegger, gulv og vinduer, og avsløre kalde flater og kuldebroer.

Barnerom og soverom over garasjen

Et klassisk kaldt rom er soverommet eller barnerommet over garasjen. Gulvet har kald luft under seg, ofte med lite isolasjon, og rommet har gjerne yttervegger på flere sider. Holder du garasjen kald, blir rommet over kaldt. Løsningen kan være isolasjon i bjelkelaget mot garasjen, en isolert garasjeport og litt grunnvarme i garasjen — se isolert garasjeport og varmepumpe i garasje. Inntil da gir en god panelovn med termostat og et teppe på gulvet merkbart bedre komfort.

Tre typiske kalde rom

Soverommet i enden av gangen. Varmepumpen står i stua, og panelovnen på soverommet er skrudd ned. Rommet er 15 grader om kvelden. Løsning: panelovnen på 17–18 grader med elektronisk termostat, og døra på gløtt på dagtid.

Hjørnestue med store vinduer. Rommet er 21 grader på termometeret, men føles kaldt. Det er kaldras fra vinduene og kalde vegger. Løsning: panelovn under det største vinduet, tunge gardiner om kvelden, og sofaen flyttet litt ut fra vinduet.

Kontoret med radiator. Radiatoren er varm nederst og kald øverst. Etter lufting blir den varm, og rommet holder temperaturen igjen. Etter noen uker skjer det samme — rørleggeren finner at anlegget har for lavt trykk og en lekkasje.

Oversikt: årsak, test og tiltak

Generell oversikt. Gjør elektrisk arbeid med elektriker. Ved vannbåren varme kan rørlegger innregulere anlegget.

Midlertidige grep mens du venter

Noen av tiltakene tar tid — et nytt vindu, isolasjon av gulvet eller en ny innedel. I mellomtiden finnes det enkle grep som gjør rommet mer behagelig. Et teppe på et kaldt gulv gjør stor forskjell for føttene. Tunge gardiner som trekkes for om kvelden, reduserer kaldras og strålingskulde fra vinduene. En dørpølse stopper trekk under døra. Å flytte sengen eller sofaen litt bort fra ytterveggen og vinduet gjør at du merker kulden mindre. Og en panelovn med god termostat holder rommet stabilt, uten at du må varme opp hele huset. Bruk aldri ovner som ikke er beregnet for formålet, og ikke dekk til panelovner med klær eller tekstiler — det er brannfarlig.

Vifteovner gir rask varme, men bruker mye strøm og bør bare brukes kortvarig og med tilsyn. De er ikke en god permanent løsning for et kaldt soverom.

Løs rommet — ikke hele huset

Mange skrur opp varmepumpen eller hovedtermostaten for å få det kalde rommet varmt. Da blir resten av huset for varmt, strømregningen høyere, og det kalde rommet ofte fortsatt kaldt. Det er nesten alltid billigere å løse problemet lokalt: en riktig dimensjonert ovn med god termostat i det kalde rommet, tetting av trekk, og på sikt tiltak mot varmetapet. Den lokale ovnen bruker bare strøm når rommet trenger det, og resten av huset kan holde en fornuftig temperatur. Se riktig innetemperatur for anbefalte temperaturer rom for rom.

Kjellerrom og underetasje

Rom i kjeller og underetasje er ofte kalde fordi de har vegger og gulv mot terreng, ofte med lite isolasjon, og fordi varm luft stiger opp til etasjen over. Er rommet i tillegg fuktig, føles det enda kaldere, og fuktig mur leder varme bedre enn tørr. Her kan utvendig isolering av grunnmuren og drenering gi både varmere og tørrere rom — se drenering og isolering av grunnmur. På kort sikt hjelper en varmekilde med god termostat og en avfukter hvis fuktigheten er høy.

Hva koster det å fikse et kaldt rom?

Mange av tiltakene er billige. Å lufte en radiator, flytte en termostatføler, bytte tettelister eller la døra stå på gløtt koster nesten ingenting. En ny panelovn med elektronisk termostat koster gjerne noen tusenlapper, og kan monteres på et eksisterende uttak eller få fast tilkobling av elektriker. Isolasjon av gulvet mot krypkjeller eller garasje, nye vinduer eller etterisolering er større investeringer, men løser også problemet for godt og reduserer strømregningen. Start med de billige tiltakene, mål effekten, og ta de større når du vet at de trengs.

Husk også at et kaldt rom ofte gir et høyere strømforbruk enn du tror: Mange kompenserer med vifteovner eller ved å skru opp varmen i hele huset. Når rommet først er løst, kan resten av huset ofte holde en lavere temperatur — og den besparelsen kommer hver vinter. Følg derfor med på strømforbruket før og etter tiltakene, slik at du ser hva de faktisk gir. Det gjør det også enklere å prioritere neste tiltak i huset, og du får et konkret tall å vise til når du vurderer større investeringer som nye vinduer eller etterisolering.

Vår vurdering

Et kaldt rom har nesten alltid en forklaring, og den finner du ved å stille det første spørsmålet riktig: Får rommet for lite varme, eller taper det for mye? Sjekk varmekilden og termostaten først, deretter avstanden fra varmepumpen, og til slutt gulv, vegger, vinduer og trekk. Løs problemet i rommet, ikke ved å skru opp hele huset. Og ta det kalde rommet som et hint: Ofte peker det på et svakt punkt i huset som også koster deg penger resten av vinteren.

Om innholdet

Rådene bygger på alminnelig kunnskap om varmetap, varmefordeling og oppvarming i boliger. Elektrisk arbeid skal utføres av elektriker, og innregulering av vannbårne anlegg av rørlegger.

Vanlige spørsmål