Radiatorer og varmepumpe — må du bytte før luft-til-vann?

Kort svar

En luft-til-vann-varmepumpe er et av de mest effektive tiltakene for et hus med vannbåren varme. Men den gir bare full gevinst hvis systemet i huset kan fungere med lav vanntemperatur. Hus med gulvvarme har som regel ingen problemer. Hus med radiatorer, særlig radiatorer som ble dimensjonert i oljefyrens tid, kan ha noen rom som henger etter. Denne guiden hjelper deg å finne ut om det gjelder ditt hus, og hva som er det rimeligste å gjøre.

Hvorfor temperaturen betyr så mye

En varmepumpe henter varme fra uteluften og løfter den til en høyere temperatur. Jo høyere temperatur den skal levere, desto hardere må den jobbe, og desto mer strøm bruker den per kilowattime varme. Et ofte brukt anslag er at virkningsgraden blir merkbart bedre for hver grad turtemperaturen kan senkes. Det er derfor gulvvarme, som gjerne trenger rundt 30–35 grader, er ideelt for varmepumpe, mens radiatorer som trenger 55–60 grader eller mer, gir lavere virkningsgrad. Se COP og SCOP forklart.

Radiatoren gir mindre ved lav temperatur

En radiator avgir varme i forhold til hvor mye varmere den er enn rommet. En radiator som er dimensjonert for å varme et rom med vann på 70–80 grader, avgir langt mindre varme når vannet bare er 45 grader, og ved lave temperaturer kan effekten falle til under halvparten av det radiatoren er oppgitt til. I et rom der radiatoren var akkurat stor nok med oljefyr, vil den da ikke klare å holde temperaturen de kaldeste dagene.

Det betyr ikke at hele systemet er uegnet. Mange hus har radiatorer som er overdimensjonert i noen rom og for små i andre. Mange hus er også etterisolert siden radiatorene ble montert, slik at varmebehovet er lavere enn da systemet ble dimensjonert. Resultatet er at en del rom klarer seg fint ved lav temperatur, mens noen få avgjør hvor høyt systemet må gå.

Test systemet selv i høst

Den enkleste måten å finne ut hvordan ditt system oppfører seg, er å teste. En kald høstdag, eller tidlig vinter, senker du turtemperaturen på den eksisterende kjelen eller varmesentralen trinnvis — for eksempel til rundt 50 grader og deretter 45. La systemet gå et døgn på hvert nivå, og noter hvilke rom som ikke klarer å holde ønsket temperatur. Åpne alle radiatorventiler helt i rommene du tester.

Rommene som blir kalde ved lav temperatur, er de som må få større radiator eller annen løsning. Rommene som holder temperaturen, kan beholde radiatorene. Gjør testen i en periode med normalt kaldt vær, men husk at de aller kaldeste dagene krever mer — rommene som så vidt klarer seg i oktober, kan bli for kalde i januar. Ta gjerne en dialog med rørlegger om resultatet.

Har du ikke mulighet til å stille turtemperaturen på dagens anlegg, kan du gjøre en enklere variant: Følg med på hvilke rom som er kaldest i dag, og hvilke radiatorer som må stå på fullt for å holde temperaturen de kaldeste dagene. Radiatorer som allerede går for fullt med høy temperatur, vil nesten helt sikkert bli for små når temperaturen senkes. Radiatorer som står på halv effekt, har reserve.

Hvilke rom som typisk må fikses

Erfaringsmessig er det særlig stuer med store vindusflater, hjørnerom med to yttervegger, rom over kalde kryperom eller garasjer og rom med små radiatorer som henger etter. Bad og gang klarer seg ofte, særlig hvis de har gulvvarme eller ligger inne i huset. Soverom holdes ofte kjøligere og er sjelden problemet.

Det betyr at du ofte kan løse hele systemet ved å gjøre noe med to eller tre rom. Det er nettopp det som gjør testen så verdifull: Den forteller deg hvilke rom det gjelder, slik at du ikke bytter radiatorer som fungerer.

Løsningene — fra billigst til dyrest

Innregulering av systemet sørger for at hver radiator får riktig vannmengde. Et system som aldri er innregulert, kan ha noen radiatorer som får for lite vann og blir kalde, selv om de er store nok. Lufting av radiatorene fjerner luft som hindrer sirkulasjonen. Etterisolering og tetting reduserer varmebehovet i alle rom. Større radiatorer — med flere paneler, større høyde eller lengde — gir mer varme ved samme temperatur. Viftekonvektorer gir mye varme fra en liten enhet. Gulvvarme i enkelte rom kan være et alternativ ved oppussing, men er en større investering.

Kilde for viftekonvektor: brukeroppgitt tilbud på byggebolig.no. Øvrige tiltak er generelle; omfang og pris avhenger av huset.

Hva lavere temperatur betyr i kroner

Tenk deg et hus med et årlig varmebehov på 18 000 kWh som skal få luft-til-vann-varmepumpe. Må systemet gå på høy temperatur fordi noen radiatorer er for små, kan pumpen gjennom året få en årsvirkningsgrad på rundt 2,5. Det gir et strømforbruk på rundt 7 200 kWh. Kan systemet gå på lavere temperatur etter at to–tre rom har fått større radiator eller viftekonvektor, kan årsvirkningsgraden for eksempel bli rundt 3. Da faller strømforbruket til rundt 6 000 kWh. Forskjellen på rundt 1 200 kWh i året utgjør i størrelsesorden 1 200 kroner med en totalpris rundt én krone per kWh — hvert år pumpen er i drift.

Tallene er et eksempel, og den faktiske gevinsten avhenger av pumpe, hus og klima. Men regnestykket viser hvorfor det kan lønne seg å bruke noen tusen kroner på å fikse de rommene som holder hele systemet oppe på høy temperatur. Over pumpens levetid blir det betydelig.

Viftekonvektor — liten enhet, mye varme

En viftekonvektor ligner en radiator, men har en innebygd vifte som blåser romluft gjennom en varmeveksler. Det gir mye varme fra en liten enhet, også ved lav vanntemperatur, og den kan ofte monteres der den gamle radiatoren sto. Den kan også brukes til kjøling om sommeren med enkelte systemer. Ulempen er at vifta gir noe lyd og bruker litt strøm. Et eksempel fra et tilbud viser rundt 5 800 kroner ferdig montert for én enhet. I stuer og store rom kan én viftekonvektor være nok til å løse problemet.

Isolasjon først

Før du bytter radiatorer, bør du vurdere om rommet kan få lavere varmebehov. Etterisolering av loft, tetting rundt vinduer og dører og eventuelt nye vinduer i et rom med store, gamle vindusflater kan gjøre at den eksisterende radiatoren holder også ved lav temperatur. Isolasjon er også en investering som gir effekt uansett varmekilde — se hva etterisolering koster og tetthetsmåling og termografering.

Innregulering og varmekurve

En varmepumpe styrer turtemperaturen etter utetemperaturen gjennom en varmekurve: Når det er mildt ute, leverer den lav temperatur, og når det er kaldt, høyere. Det betyr at radiatorene bare trenger høy temperatur de kaldeste dagene. En riktig innstilt varmekurve er avgjørende for strømforbruket. Mange anlegg står med en for høy kurve fordi installatøren har valgt å være på den sikre siden. Senk kurven gradvis til den laveste innstillingen som gir komfort i alle rom.

Innregulering av radiatorventilene sørger for at hver radiator får den vannmengden den trenger. Det er en rimelig jobb for rørlegger, og kan løse problemer som ellers ville ført til unødvendig bytte av radiatorer.

Behold elkjelen som spisslast

Har huset elkjel fra før, kan den ofte beholdes som reserve og spisslast. De aller kaldeste dagene kan den gi et tilskudd når varmepumpen ikke strekker til, slik at radiatorene får nok varme uten at pumpen må dimensjoneres for de verste dagene. Se elkjel til vannbåren varme. Det viktige er at elkjelen bare slår inn når det trengs, ellers overtar den jobben og strømforbruket øker.

Radiatortyper — hva du har i dag

Det finnes flere typer radiatorer i norske hus. Støpejernsradiatorer i eldre hus er tunge og holder godt på varmen, og har ofte stor flate. De kan fungere overraskende godt ved lavere temperatur. Panelradiatorer av stål er den vanligste typen fra de siste tiårene, og finnes med ett, to eller tre paneler og med eller uten konveksjonsplater mellom. En radiator med to eller tre paneler gir langt mer varme enn en med ett panel av samme størrelse. Rørradiatorer og designradiatorer har ofte lav effekt i forhold til størrelsen, og er gjerne de første som blir for små.

Typebetegnelsen står ofte på radiatoren eller kan leses av produsentens tabeller. Rørlegger kan bruke dette til å beregne hvor mye varme hver radiator gir ved den temperaturen varmepumpen skal levere, og sammenligne med rommets varmebehov.

Ettrørssystemer i eldre hus

Noen eldre anlegg er bygget som ettrørssystemer, der vannet går gjennom radiatorene etter hverandre i én sløyfe. I slike systemer blir vannet kaldere for hver radiator det passerer, og de siste radiatorene i sløyfen får lavere temperatur enn de første. Ved lav turtemperatur kan dette forsterke problemet med kalde rom. Har du et ettrørssystem, bør rørleggeren vurdere om det kan bygges om, eller om enkelte radiatorer må gjøres større for å kompensere. Det er en av grunnene til at testen ved lav temperatur er så nyttig: Den viser faktiske problemer, ikke bare teoretiske.

Tre typiske situasjoner

Etterisolert 1970-tallshus med panelradiatorer. Testen ved 45 grader viser at alle rom holder temperaturen unntatt stua med store vindusflater. Løsning: én viftekonvektor i stua og innregulering. Resten av systemet beholdes.

Eldre hus med støpejernsradiatorer og oljefyr som skal ut. Støpejernsradiatorene har stor flate og klarer seg i de fleste rom. Et kjøkken med liten radiator og et hjørnerom blir for kalde. Løsning: større radiatorer i to rom, luft-til-vann-pumpe med den eksisterende elkjelen som spisslast.

Hus med blanding av gulvvarme og radiatorer. Gulvvarmen i underetasjen fungerer utmerket ved lav temperatur, mens radiatorene i andre etasje trenger mer. Løsning: shunt som gir ulik temperatur til de to kretsene, og eventuelt større radiatorer oppe — se gulvvarme og radiator i samme bolig.

Enova-støtte

Enova har gitt støtte til luft-til-vann- og væske-til-vann-varmepumper for husholdninger. Støtten gjelder varmepumpen, og vilkårene endres, så sjekk enova.no før du bestiller og husk at søknaden normalt må sendes før arbeidet starter. Tilpasning av radiatorer er en del av prosjektet som det er lurt å planlegge samtidig — se ENOVA-støtte til luft-til-vann.

Hva det koster

Kostnaden avhenger helt av hvor mange rom som må fikses og hvilken løsning som velges. Innregulering og lufting er rimelig. En viftekonvektor har i et eksempel kostet rundt 5 800 kroner ferdig montert. Nye radiatorer koster produkt pluss rørleggerarbeid, og prisen avhenger av størrelse, type og om rørene må tilpasses. Det viktigste for totalkostnaden er å begrense antallet rom — og det er derfor testen og en grundig vurdering lønner seg. Se også luft-til-vann-varmepumpe for prisen på selve pumpen.

Vanlige feil

Første vinter med varmepumpe

Den første vinteren med ny varmepumpe er en innkjøringsperiode. Følg med på temperaturen i rommene og på strømforbruket. Rom som blir kalde de kaldeste dagene, er kandidater for større radiator eller viftekonvektor, mens rom som blir for varme, tyder på at varmekurven kan senkes. Mange leverandører tilbyr justering etter første sesong. Bruk den, og skriv ned hvilke innstillinger som fungerte. Etter en vinter vet du hva systemet ditt faktisk trenger — og om det er behov for flere tiltak.

Spørsmål til leverandøren

Relevante guider: vannbåren gulvvarme — slik fungerer det, og når lønner det seg.

Vår vurdering

Vi mener radiatorer sjelden er et hinder for luft-til-vann-varmepumpe, men at de er en grunn til å planlegge. Test systemet ved lav temperatur, bytt bare radiatorene i rommene som faktisk blir kalde, og vurder isolasjon og innregulering før du kjøper nye. Velg viftekonvektor der du trenger mye varme fra liten plass. Da får du et system som kan gå på lav temperatur — og en varmepumpe som leverer den besparelsen du betalte for, vinter etter vinter, uten at du har byttet mer enn nødvendig.

Om innholdet

Prinsippene for radiatoreffekt og varmepumpens virkningsgrad er generelle og godt dokumentert. Diagrammet er en prinsippskisse som viser retning, ikke verdier for bestemte produkter. Prisen for viftekonvektor er hentet fra et brukeroppgitt tilbud på byggebolig.no. Be rørlegger eller varmeleverandør om en beregning for ditt hus.

Vanlige spørsmål