Elkjel til vannbåren varme — hva koster det, og lønner det seg?

Kort svar

Vannbåren varme er komfortabelt, fleksibelt og fremtidsrettet. Men et vannbårent system trenger en varmekilde, og i mange norske hus er den kilden en elkjel — enten fordi den kom med huset, fordi den erstattet en oljefyr, eller fordi den var det rimeligste alternativet ved bygging. Denne guiden går gjennom hva det betyr økonomisk, og hvordan du får mest ut av et system som i dag varmes med strøm.

Hva en elkjel er

En elkjel, eller el-kassett, er i prinsippet en varmtvannsbereder for et lukket system. Vannet i det vannbårne anlegget sirkulerer gjennom kjelen, der elektriske varmeelementer varmer det opp, og videre ut til gulvvarmesløyfer, radiatorer eller viftekonvektorer, før det kommer tilbake og varmes på nytt. En fagperson på et forum forklarte det som et rør eller en kasse der vannet strømmer forbi et elektrisk varmeelement, med termostat, sikringer og kontrollboks. Noen løsninger kombinerer elkjel og varmtvannsbereder i én enhet, en såkalt dobbeltmantlet bereder, som varmer både tappevannet og vannet til oppvarmingen.

Når elkjel brukes i dag

Elkjel brukes i hovedsak i fire situasjoner. Den første er som erstatning for oljefyr i hus som allerede har radiatorer. Den andre er som rimelig varmekilde i nybygg med vannbåren gulvvarme, der eieren planlegger varmepumpe senere. Den tredje er som tilskudd og reserve til en luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumpe, som overtar når det er svært kaldt eller pumpen trenger hjelp. Den fjerde er i hytter og mindre bygg der vannbåren varme er ønsket, men varmepumpe ikke er aktuelt.

Felles for alle er at elkjelen er en god og driftssikker teknisk løsning. Spørsmålet er hvor mye av varmen den bør levere alene.

Ingen besparelse alene

Det viktigste å forstå om elkjel er at den ikke sparer strøm. Den gjør om strøm til varme med tilnærmet hundre prosent virkningsgrad — akkurat som panelovner, varmekabler og infrarøde paneler. Et hus som varmes med elkjel og vannbåren varme, bruker derfor omtrent like mye strøm som det samme huset med elektriske gulvvarmekabler og panelovner. En huseier med elkjel og radiatorer beskrev nettopp dette: behagelig varme, men en relativt dyr løsning i drift.

Det vannbårne systemet har likevel en verdi som elektrisk oppvarming ikke har: Det kan få en annen varmekilde. Kobles det til en varmepumpe, kan den samme varmen leveres med en brøkdel av strømmen, uten å røre gulv eller radiatorer. Det er derfor flere i fagmiljøet sier at besparelsen med vannbåren varme først kommer når man har noe annet enn elkolbe. Se vannbåren gulvvarme for hvordan systemet fungerer.

Stor effekt — stor nettleie

En elkjel for en enebolig har ofte en effekt på 6–15 kW eller mer. Den effekten trengs bare de kaldeste dagene, men da er den der. Med dagens effektbaserte nettleie avhenger kapasitetsleddet av de høyeste timene i måneden — se effekttariff forklart. En elkjel som går for fullt en kald morgen samtidig med varmtvannsberederen, kjøkkenet og elbilladeren, kan løfte deg flere trinn opp. For mange er det en større ekstra kostnad enn de regnet med.

Løsningen er styring. Mange elkjeler har effekttrinn som kan begrenses, og et styringssystem kan senke effekten eller utsette oppvarmingen i de mest belastede timene. Med et akkumulatortank eller et tregt gulvvarmesystem kan du varme opp på forhånd og la varmen lagres i vannet og betongen. Se unngå et dyrere kapasitetstrinn.

Hva det koster

Prisene på elkjel og varmesentraler spriker mye, og noen huseiere opplever tilbudene som svært høye i forhold til produktprisen. Eksemplene under viser spennet.

Kilder: brukeroppgitte tilbud på byggebolig.no. Flere er fra tidligere år; prisnivået har endret seg. Eksempler, ikke gjennomsnitt.

En huseier som fikk tilbud på en 11 kW el-kassett til 40 000 kroner og en dobbeltmantlet bereder til 57 000 kroner levert og montert, reagerte på at produktene alene kostet en brøkdel av dette. Andre har påpekt at enkelte rørleggere tar store påslag på vannbåren varme og varmepumper, mens prisen kan bli langt lavere med egeninnsats eller ved å kjøpe utstyr selv. Det er en grunn til å innhente flere tilbud — men også til å sammenligne hva som er inkludert. Et komplett tilbud omfatter ofte shunt, sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar, sikkerhetsventiler, styring og igangkjøring, ikke bare kjelen. Se også pris på vannbåren gulvvarme.

Riktig effekt

Elkjelens effekt bør dimensjoneres etter husets varmebehov de kaldeste dagene, pluss varmtvann dersom kjelen også skal varme det. En for liten kjel klarer ikke å holde temperaturen i kulda. En for stor kjel gir unødvendig høy effekt og belastning på inntaket, og øker risikoen for høye effekttopper. Er kjelen bare reserve for en varmepumpe, kan effekten ofte være lavere, fordi den bare skal dekke differansen når pumpen ikke strekker til.

Etterisolering reduserer behovet, og bør gjøres før dimensjonering dersom det er planlagt — se hva etterisolering koster.

Elektrisk tilkobling og sikringer

En elkjel på 9–15 kW krever egen kurs med riktig dimensjon, og i mange hus med enfase inntak på 40 eller 50 ampere tar den en betydelig del av kapasiteten. En huseier som skulle installere el-kassett til sentralfyren, måtte øke hovedsikringen fra 3×35 til 3×50 ampere og fikk samtidig oppgradert sikringsskapet. Planlegger du elkjel, bør elektrikeren vurdere inntak og skap samtidig — se nytt sikringsskap og større hovedsikring.

Erstatte oljefyr med elkjel?

Etter forbudet mot fossil olje til oppvarming har mange hus med radiatorer fått elkjel som erstatning, fordi det er den enkleste løsningen: Kjelen kobles til det eksisterende systemet, og radiatorene fungerer som før. Driftskostnaden blir derimot høy, fordi all varme nå kommer fra strøm. Enovas støtte har vært rettet mot varmepumper og andre fornybare løsninger, ikke elkjel. For de fleste vil en luft-til-vann-varmepumpe, eventuelt med elkjelen som reserve, gi langt lavere driftskostnad — se bytte fra oljefyr til varmepumpe.

Gamle radiatorsystemer kan trenge høyere vanntemperatur enn gulvvarme, noe som reduserer virkningsgraden til en varmepumpe. Det betyr ikke at varmepumpe er uaktuelt, men at systemet bør vurderes: Noen radiatorer kan byttes til større modeller som klarer seg med lavere temperatur.

Elkjel og varmepumpe sammen

Den beste rollen for elkjelen i dag er som en del av et system med varmepumpe. Varmepumpen leverer mesteparten av varmen gjennom året med lavt strømforbruk, og elkjelen tar over eller hjelper til når det er svært kaldt, når pumpen avriser, eller hvis den skulle stoppe. Mange luft-til-vann-pumper har innebygd elkolbe for nettopp dette. Har du allerede elkjel, kan den beholdes som reserve når varmepumpen installeres, noe som gir trygghet og redundans. Se luft-til-vann-varmepumpe.

Et regneeksempel viser forskjellen. Et hus med et varmebehov på 15 000 kWh i året bruker rundt 15 000 kWh strøm med elkjel alene. Med en luft-til-vann-varmepumpe med årsvirkningsgrad rundt 2,5–3 faller strømforbruket til 5 000–6 000 kWh, og elkjelen bidrar bare de kaldeste dagene. Med en totalpris på strøm og nettleie rundt én krone per kWh er forskjellen i størrelsesorden 9 000–10 000 kroner i året.

Styring og akkumulering

Fordi vann og betong holder på varmen, er et vannbårent system godt egnet til å flytte forbruket i tid. Med spotpris kan elkjelen varme opp systemet i billige timer og la det gå på lagret varme i dyre timer. Med et akkumulatortank kan dette gjøres i større skala. Den samme styringen reduserer effekttoppene som påvirker nettleien. Har du fast strømpris eller Norgespris, er gevinsten ved tidsforskyvning mindre, men effektbegrensning gir fortsatt lavere nettleie.

Elkjel sammenlignet med el-kabler i gulv

Mange som bygger nytt, står mellom vannbåren gulvvarme med elkjel og elektriske varmekabler i gulvet. I drift er de omtrent like dyre, fordi begge gjør strøm om til varme. Forskjellen ligger i investering og fremtid. Én huseier fikk pris på vannbåren varme med varmesentral, rør, skap, styring og termostater i flere rom til rundt 95 000 kroner, og regnet med at det var rundt 30 000 kroner mer enn elektriske kabler i de samme rommene. For den merkostnaden får du et system som senere kan varmes med varmepumpe, ved eller sol. Med el-kabler er du bundet til strøm som eneste varmekilde så lenge gulvet ligger, og det er sjelden aktuelt å bytte system uten å rive gulvet.

Spørsmålet blir derfor hvor sannsynlig det er at du faktisk kobler til en varmepumpe. Planlegger du det innen få år, er vannbåren varme en god investering. Gjør du det aldri, har du betalt ekstra for en fleksibilitet du ikke bruker. Se vannbåren eller elektrisk gulvvarme for en grundigere sammenligning.

Vedlikehold og levetid

En elkjel har få bevegelige deler og er driftssikker. Varmeelementene kan svikte og byttes, og trykket i systemet bør sjekkes jevnlig. Sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar og sikkerhetsventiler trenger også ettersyn. Har du hardt vann, kan kalk påvirke elementene over tid, men i et lukket system er det mindre problem enn i en varmtvannsbereder. Ta vare på dokumentasjonen fra installasjonen og noter trykket når systemet er nyfylt, slik at du ser om det synker.

Et synkende trykk kan bety en liten lekkasje i systemet eller et ekspansjonskar som har mistet forladningen. Begge deler bør undersøkes av rørlegger før det fører til at sirkulasjonspumpen går tørr eller at sikkerhetsventilen begynner å slippe ut vann. Med jevnlig tilsyn kan en elkjel og et vannbårent system fungere problemfritt i mange tiår.

Gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektor

Hvordan varmen fordeles i huset, påvirker både komforten og hvor godt en varmepumpe senere kan overta. Gulvvarme bruker store flater og lav vanntemperatur, ofte 30–35 grader, og gir jevn varme. Det er den beste løsningen for varmepumpe, fordi lav temperatur gir høy virkningsgrad. Radiatorer trenger ofte høyere vanntemperatur, særlig eldre og små radiatorer, noe som gir lavere virkningsgrad for en varmepumpe. Viftekonvektorer er radiatorer med vifte som gir mer varme fra en mindre enhet og ved lavere vanntemperatur. De kan være et godt alternativ der det er vanskelig å legge gulvvarme, og et eksempel fra et tilbud viser rundt 5 800 kroner ferdig montert per enhet.

Med elkjel betyr vanntemperaturen lite for virkningsgraden — kjelen bruker like mye strøm uansett. Men planlegger du varmepumpe senere, lønner det seg å velge lav temperatur allerede nå: større radiatorer, viftekonvektorer eller gulvvarme.

Fire typiske situasjoner

Hus med radiatorer etter oljefyr. Elkjelen ble installert da oljetanken ble fjernet. Strømregningen er høy om vinteren. Neste steg er en luft-til-vann-varmepumpe, med elkjelen som reserve, og en vurdering av om noen radiatorer bør byttes til større modeller for å senke turtemperaturen.

Nybygg med vannbåren gulvvarme. Elkjel eller dobbeltmantlet bereder ble valgt for å holde investeringen nede, med plan om varmepumpe senere. Her er det viktig at anlegget er forberedt for tilkobling av pumpe, og at elkjelen styres slik at den ikke gir unødvendig høye effekttopper de første årene.

Hus med varmepumpe som trenger hjelp i kulda. Elkjelen eller den innebygde elkolben fungerer som spisslast. Her er riktig innstilling av når elkjelen skal slå inn, viktig: Slår den inn for tidlig, overtar den jobben fra varmepumpen og strømforbruket øker unødvendig.

Hytte med vannbåren varme. Elkjel gir enkel og driftssikker varme, men fjernstyring og frostsikring er avgjørende når hytta står tom. Systemet må ha frostvæske eller holdes over frysepunktet, og en strømstans midt i en kuldeperiode kan gi frostskader — se rørbrudd og frost i vannbårne systemer.

Støtte og lån

Elkjel har ikke vært omfattet av Enovas støtteordninger for husholdninger, mens varmepumper som varmer vannbårne systemer har vært det. Sjekk enova.no for gjeldende ordninger, og vurder grønt boliglån hvis du planlegger en større omlegging — se ENOVA-støtte til varmepumpe.

Sjekkliste for tilbudet

Relevante guider: kan gulvvarme og radiator kombineres i samme bolig.

Vår vurdering

En elkjel er en god teknisk løsning, men en dyr varmekilde alene. Har du vannbåren varme som i dag varmes med elkjel, er det et av de tydeligste tilfellene der en varmepumpe gir stor besparelse — og elkjelen kan bli værende som reserve. Skal du bygge nytt eller bytte oljefyr, mener vi elkjel bare bør velges som midlertidig løsning eller som del av et system med varmepumpe. Og uansett: Sørg for styring som begrenser effekten, slik at elkjelen ikke blir husets dyreste post på nettleien.

Om tallene

Prisene er hentet fra brukeroppgitte tilbud på byggebolig.no. Flere er fra tidligere år, og prisnivået har endret seg. Regneeksempelet er forenklet og viser størrelsesorden. Be alltid om tilbud fra flere rørleggere og varmeleverandører, og sammenlign omfanget.

Vanlige spørsmål