Lufte radiatorer — slik gjør du det riktig
Er radiatoren varm nederst og kald øverst? Klukker og surkler det i rørene når varmen slås på? Da har du luft i anlegget — et av de vanligste og heldigvis enkleste problemene å fikse selv. Det tar et kvarter, krever bare en radiatornøkkel til noen tiere, og gir deg både bedre varme og lavere strømregning. Her er fremgangsmåten i riktig rekkefølge, feilene som gjør vondt verre, og hva du gjør hvis luftingen ikke løser det.
Tegnene på luft i anlegget
Luft er lettere enn vann og samler seg derfor øverst i radiatoren, der den blokkerer for det varme vannet. Derav det klassiske symptomet:
- Varm nederst, kald øverst — det tydeligste tegnet på luftlomme.
- Klukking, surkling eller banking i rør og radiatorer, særlig ved oppstart om høsten.
- Radiatoren varmes tregere enn du husker fra tidligere sesonger.
- Ujevn varme mellom rom som tidligere var like varme.
Utover dårligere komfort koster luft i anlegget deg penger: varmeeffekten faller, og systemet må jobbe hardere for å levere samme varme. Oksygenet i luften kan i tillegg gi korrosjon innvendig over tid.
Når du bør lufte
Høsten, før fyringssesongen starter, er det naturlige tidspunktet. Anlegget har stått stille gjennom sommeren, og luft har rukket å samle seg. Lufter du i september i stedet for å oppdage problemet i november, får du full effekt fra første kalde dag. For de fleste holder det med én til to ganger i året.
Slik lufter du — steg for steg
1. Skru av varmen og la anlegget kjøle seg
Sirkulasjonspumpen må stoppe — går den, sirkulerer luften rundt i stedet for å samle seg på toppen.
2. Åpne alle termostatventiler
Slik at vannet kan bevege seg fritt og luften finner veien opp.
3. Finn frem radiatornøkkel og en klut
Nøkkelen koster noen tiere i jernvarehandelen. Ha et glass eller en skål klar.
4. Skru lufteventilen forsiktig opp
Mot klokka, bare til du hører luft sive ut — ikke skru den helt ut.
5. La luften gå ut til vannet kommer jevnt
Når strålen er jevn uten hakking, er all luften ute.
6. Steng ventilen — forsiktig
Med klokka. Ikke stram for hardt, det kan skade ventilen.
Bruk radiatornøkkel, ikke skrutrekker, og tapp ikke ut mer enn noen desiliter vann per radiator. Poenget er å drive ut luften, ikke å tømme systemet — tapper du ut litervis, faller trykket unødig og du får en ny jobb med etterfylling.
Rekkefølgen i flere etasjer
Dette er detaljen de fleste guider hopper over, men den avgjør om du må gjøre jobben to ganger: start nederst og jobb deg oppover, og innenfor hver etasje begynner du med radiatoren nærmest kjelen eller varmesentralen. Luft stiger — lufter du øverst først, kan luft fra nedre deler av anlegget etterpå stige opp og sette seg akkurat der du nettopp var ferdig.
Bor du i blokk eller leilighet, gjelder et eget forbehold: luftlommer hos naboen over eller under kan påvirke ditt anlegg. Hjelper det ikke å lufte hos deg, ta kontakt med styret — i mange borettslag er radiatoranlegget en fellesinstallasjon der bare styret kan bestille arbeid. Se fjernvarme i borettslag.
Husk trykket etterpå
Når du slipper ut luft, faller trykket i anlegget. Sjekk trykkmåleren når du er ferdig — den bør normalt ligge rundt 1,5 bar med kaldt anlegg, men følg anvisningen for ditt system. Er trykket for lavt, etterfyll vann via påfyllingsventilen. Kommer det ikke vann ut når du lufter i utgangspunktet, er trykket allerede for lavt, og du må fylle på før du fortsetter.
Hvis luftingen ikke hjelper
Sjekk først om problemet gjelder én radiator eller alle. Er bare én kald etter riktig lufting, er det gjerne termostatventilen som har satt seg fast — vanlig etter en sommer uten bevegelse, og noen ganger nok å bevege ventilstiften forsiktig. Er alle kalde, ligger feilen sentralt: for lavt trykk, sirkulasjonspumpe som ikke starter, eller noe i varmesentralen. Da er det tid for rørlegger — eller styret, hvis du bor i borettslag.
Vanlige spørsmål
Det klassiske tegnet er at radiatoren er varm nederst, men kald i øverste del. Luft er lettere enn vann og samler seg derfor på toppen, der den hindrer det varme vannet i å fylle hele radiatoren. Andre tegn er klukkende, surklende eller bankende lyder fra rør og radiatorer, spesielt når anlegget slås på igjen om høsten. Blir radiatoren merkbart tregere å varme opp enn tidligere, er det også ofte luft som er årsaken.
Ja. Slå av varmeanlegget og la sirkulasjonspumpen stoppe før du begynner, og la radiatorene kjøle seg ned. Med pumpen i gang sirkulerer luften rundt i systemet i stedet for å samle seg på toppen av radiatoren der du kan slippe den ut. Sørg samtidig for at alle termostatventilene står åpne, slik at vannet kan bevege seg fritt gjennom hele anlegget mens luften finner veien opp.
Start i nederste etasje og jobb deg oppover, og innenfor hver etasje starter du med radiatoren nærmest kjelen eller varmesentralen. Grunnen er at luft stiger: lufter du øverst først, kan luft fra de nedre delene av anlegget etterpå stige opp og sette seg der du nettopp luftet. Bor du i blokk eller leilighet, hjelper det ikke alltid å lufte bare hos deg — luftlommer hos naboen over eller under kan påvirke ditt anlegg, og da må styret eller vaktmester koble inn.
Da er trykket i anlegget for lavt, og du må etterfylle vann før du fortsetter. Sjekk trykkmåleren på kjelen eller i fordelerskapet — den bør normalt ligge rundt 1,5 bar når anlegget er kaldt, men følg alltid anvisningen for ditt anlegg. Etterfylling gjøres via påfyllingsventilen, og du bør sjekke trykket igjen etter at all luftingen er ferdig, siden trykket faller når luft slippes ut. Er du usikker på fremgangsmåten for ditt anlegg, spør en rørlegger.
For de fleste holder det med én til to ganger i året, og det naturlige tidspunktet er om høsten før fyringssesongen starter — nettopp fordi anlegget har stått stille gjennom sommeren og luft har rukket å samle seg. Det skader ikke å lufte oftere hvis du merker tegn til luft. Trenger du derimot å lufte stadig vekk, er det et signal om at noe annet er galt, for eksempel en lekkasje som trekker inn luft eller et anlegg som mister trykk.