Kullos fra vedovn og gass — slik beskytter du familien

Kort svar

De fleste vet at røyk og brann er farlig, og har røykvarslere i taket. Langt færre tenker på kullos. Det er en lumsk gass: Den kan bygge seg opp i et rom uten at noen merker det, og de første symptomene er så vanlige at de sjelden vekker mistanke. Hver vinter skjer det forgiftninger i norske hjem og hytter. Mange kunne vært unngått med en CO-varsler til noen hundrelapper og kunnskap om noen få enkle regler.

Hva er kullos?

Kullos, eller karbonmonoksid (CO), dannes når karbonholdig brensel — ved, gass, olje, kull, bensin — brenner med for lite oksygen. Ved fullstendig forbrenning blir karbonet til karbondioksid (CO₂). Ved ufullstendig forbrenning dannes kullos i stedet. Gassen er giftig fordi den binder seg til blodet langt sterkere enn oksygen, slik at blodet ikke lenger klarer å frakte nok oksygen til kroppen. Selv lave konsentrasjoner over tid kan gi plager, og høye konsentrasjoner kan gi bevisstløshet og død. Fordi gassen ikke kan merkes med sansene, er en varsler den eneste måten å oppdage den på i tide.

Kildene i et vanlig hjem

I et vanlig norsk hjem er de mest aktuelle kildene vedovner og peiser med dårlig trekk, tett eller skadet pipe, eller feil bruk av spjeld; gasskaminer og gassovner, særlig i små rom eller hytter med lite luft; aggregater, griller og gassvarmere som brukes innendørs eller i garasjen; og biler og motorer som går i en garasje som henger sammen med boligen.

Spjeldet — den klassiske fellen

Mange eldre ovner og peiser har et spjeld i røykrøret eller pipa som kan lukkes for å hindre at varmen forsvinner opp pipa når ovnen ikke er i bruk. Fristelsen er å lukke spjeldet når flammene har sluknet, for å holde på varmen. Men glør uten flamme forbrenner ufullstendig og produserer mye kullos. Er spjeldet lukket, kan gassen ikke forsvinne opp pipa, og den siver i stedet ut i rommet. Skjer det om kvelden, kan kullosen bygge seg opp mens familien sover.

Regelen er enkel: Lukk aldri spjeldet før glørne er helt borte og asken er kald. Mange moderne ovner har ikke spjeld, eller har spjeld som ikke kan lukkes helt, nettopp av denne grunnen. Har du et gammelt ildsted med spjeld, bør hele familien kjenne til regelen. Se også slik fyrer du riktig.

Symptomer på forgiftning

Kullosforgiftning gir uspesifikke symptomer som lett forveksles med andre ting. De vanligste er hodepine, svimmelhet, kvalme, tretthet og forvirring. Mange tror de har fått influensa eller er slitne. To tegn bør vekke mistanke: at flere i huset får de samme plagene samtidig — også kjæledyr kan bli slappe — og at plagene blir bedre når du er ute og kommer tilbake når du er inne, særlig i rom med ildsted eller gassapparat. Barn, gravide, eldre og personer med hjerte- og lungesykdom er særlig sårbare.

Basert på alminnelige råd om kullosforgiftning. Ved mistanke om forgiftning: ring 113. Ved brann: ring 110.

CO-varsleren

En CO-varsler er en liten, rimelig enhet som måler kullos i lufta og piper når konsentrasjonen blir farlig. Velg en varsler som er godkjent etter gjeldende europeisk standard for CO-varslere, og som har lang levetid på sensoren — mange har en levetid på flere år og varsler når de må byttes. Det finnes også kombinerte varslere med både røyk- og CO-sensor, og trådløse varslere som kan kobles sammen, slik at alle varslerne piper når én av dem oppdager kullos. På hytta kan en varsler som sender melding til mobilen være nyttig.

Husk at en CO-varsler ikke erstatter røykvarslere, og at røykvarslere ikke erstatter CO-varsler. De varsler om to forskjellige farer. Se røykvarsler og brannsikkerhet.

Hvor skal CO-varsleren henge?

Følg alltid produsentens anvisning, fordi den varierer mellom modeller. Vanlige råd er å plassere en varsler i rommet med ildstedet eller gassapparatet, i en viss avstand fra selve kilden — ikke rett over ovnen, der varme og røyk ved opptenning kan gi falske alarmer — og nær soverommene, slik at den høres om natten. Unngå plassering i trekk fra vinduer og ventiler, ved kjøkkenvifte og damp, og i hjørner der lufta står stille. Har du flere ildsteder eller gassapparater, bør hvert rom med en kilde ha en varsler. I hus over flere etasjer bør det være varsler i hver etasje der noen sover. På hytta gjelder det samme: én varsler i rommet med ovnen eller gasskaminen, og én der dere sover. Har du sammenkoblede varslere, vil alarmen høres i hele huset, også om kilden er i kjelleren eller i en annen del av huset. Test varsleren regelmessig med testknappen, og sjekk at alle i huset vet hvordan alarmen fra CO-varsleren låter — den har ofte et annet signal enn røykvarsleren, og det er viktig at ingen tror det er en falsk røykalarm.

Når CO-varsleren piper

Fem myter om kullos

«Jeg ville merket det på lukten.» Nei. Kullos har ingen lukt. Det du lukter fra en ovn som ryker inn, er røyk og andre stoffer — kullosen følger med uten at du merker den, og den kan også komme uten synlig røyk.

«Moderne ovner kan ikke gi kullos.» En moderne, rentbrennende ovn gir mindre kullos ved riktig bruk, men dårlig trekk, tett pipe, fuktig ved eller feil bruk kan gi ufullstendig forbrenning også i nye ovner.

«Røykvarsleren varsler hvis noe er galt.» Røykvarsleren reagerer på røykpartikler, ikke på kullos. Du trenger en egen CO-varsler.

«Det er bare farlig i store mengder.» Høye konsentrasjoner er akutt farlige, men også lave konsentrasjoner over tid kan gi hodepine, tretthet og andre plager. Det er nettopp den langsomme, snikende eksponeringen som er vanskelig å oppdage.

«Det holder å åpne et vindu.» Lufting hjelper når kilden er borte, men så lenge kilden produserer kullos, kan konsentrasjonen bli farlig selv med et vindu på gløtt. Kilden må stoppes.

Tette hus, undertrykk og ildsted

Moderne hus er tette, og mange har balansert ventilasjon eller kraftige kjøkkenvifter. Når kjøkkenviften går for fullt, kan det oppstå undertrykk i huset, og lufta kan trekkes ned gjennom pipa i stedet for opp. Da kan røykgasser — og kullos — komme inn i rommet, særlig ved opptenning og når ovnen er i ferd med å slokne. Et ildsted i et tett hus bør derfor ha tilluft direkte fra ute, eller en annen løsning for nok forbrenningsluft. Har du et tett hus og merker at det ryker inn når kjøkkenviften går, er det et tegn på undertrykk. Se balansert ventilasjon og innfyring av ny vedovn om røyk inn i rommet.

Gasskaminer og gassovner

Gassapparater for innendørs bruk er laget for det, men de trenger nok luft for å forbrenne fullstendig. I små rom, hytter og campingvogner med lukkede ventiler kan oksygenet bli for lite, og da øker kullosproduksjonen. Bruk bare gassapparater som er godkjent for innendørs bruk, sørg for at ventilene i rommet er åpne, og følg anvisningen for minste romstørrelse og lufting. Gassanlegg skal installeres og kontrolleres etter gjeldende regler. Gul, flakkende flamme i stedet for blå kan være tegn på dårlig forbrenning. Gassvarmere og griller beregnet for utendørs bruk skal aldri brukes inne — heller ikke i telt, bod eller garasje.

Kjæledyr som tidlig varsel

Kjæledyr kan bli påvirket av kullos før mennesker merker noe, særlig små dyr og fugler. Er hunden eller katten uvanlig slapp, sjangler eller kaster opp, samtidig som noen i familien har hodepine, bør du tenke kullos — særlig hvis ovnen eller et gassapparat er i bruk. Få alle, også dyrene, ut i frisk luft.

Levetid og test av CO-varsleren

Sensoren i en CO-varsler har begrenset levetid, ofte flere år, og mange varslere gir et eget signal når de må byttes. Skriv gjerne datoen på varsleren når du monterer den. Test den med testknappen jevnlig, for eksempel samtidig som du tester røykvarslerne. Bytt batterier etter anvisningen, og bytt hele varsleren når levetiden er ute. En varsler som ikke virker, gir falsk trygghet.

Tre typiske situasjoner

Spjeldet lukket for tidlig. En familie fyrer i en gammel peis med spjeld, og lukker spjeldet før de legger seg for at varmen ikke skal forsvinne. Glørne ulmer videre, og kullosen siver ut i stua og opp til soverommene. En CO-varsler i gangen vekker dem midt på natten. Alle kommer seg ut, og ingen blir syke.

Gasskamin på hytta. Hytta er kald, og familien holder alle ventiler lukket mens gasskaminen går for fullt hele kvelden. Flere får hodepine og blir kvalme. De forstår ikke sammenhengen før de kommer ut i frisk luft og blir bedre. Lærdom: åpne ventiler, CO-varsler, og ta symptomer alvorlig.

Bil i garasjen. En kald morgen lar noen bilen gå i den lukkede garasjen for å varme den opp. Gassen siver inn i huset gjennom døra. CO-varsleren i gangen piper. Lærdom: Start aldri motorer i en lukket garasje.

Hytta: gass, aggregat og ved

Hytter er særlig utsatt. Mange har gasskaminer eller gassovner, rommene er små, og når det er kaldt, holdes vinduer og ventiler lukket. Noen bruker aggregat ved strømbrudd eller på hytter uten strøm, og det hender at aggregater og griller blir brukt innendørs eller i en åpen bod inntil hytta. Ovner som har stått ubrukt lenge, kan ha tette piper. Ha CO-varsler på hytta, sørg for at gassapparater har nok luft og er godkjent for innendørs bruk, og bruk aldri aggregat, grill eller gassvarmer beregnet for utendørs bruk inne. Se oppvarming av hytte uten strøm og nødstrømsaggregat.

Garasje og bil

En bil eller motor som går i en garasje, produserer mye kullos, og gassen kan sive inn i boligen gjennom døra mellom garasje og hus. La aldri bilen gå i en lukket garasje, heller ikke for å varme den opp en kald morgen. Er garasjen bygget inntil boligen, bør døra mellom dem være tett og selvlukkende. Det samme gjelder snøfresere, gressklippere og andre motorer — start dem ute. Se også isolert garasjeport.

Strømbrudd og kullos

Når strømmen går om vinteren, øker risikoen for kullos. Mange tyr da til vedovn, gasskamin, parafinovn eller aggregat for å holde varmen — ofte apparater som ikke brukes til vanlig, og noen ganger i rom der de ikke hører hjemme. Aggregater skal alltid stå ute, med god avstand til vinduer, dører og ventiler, slik at eksosen ikke trekker inn. Gass- og parafinapparater skal bare brukes hvis de er godkjent for innendørs bruk, og med god lufting. Batteridrevne CO-varslere virker også når strømmen er borte — et godt argument for å velge batteri fremfor ren nettstrøm. Se varmepumpe og strømbrudd og varmeberedskap for hvordan du holder varmen trygt.

Sjekkliste for et kullostrygt hjem

Slik forebygger du

De viktigste forebyggende tiltakene er enkle. Fyr riktig, med god trekk og tørr ved, slik at forbrenningen blir fullstendig. Lukk aldri spjeldet mens det er glør. Få pipa feiet og kontrollert, og sjekk den selv før fyringssesongen — se kontroller pipa før fyringssesongen. Sørg for tilluft til ildstedet, særlig i tette hus med balansert ventilasjon. Få gassanlegg kontrollert etter gjeldende regler. Bruk aldri utendørsutstyr inne. Og ha CO-varsler i alle rom med ildsted eller gassapparat og nær soverommene.

Vår vurdering

Kullos er en av de få farene i hjemmet du ikke kan merke selv. Derfor mener vi at alle som har ildsted eller gassapparater, bør ha CO-varsler — både hjemme og på hytta. Den koster lite, monteres på minutter og kan redde liv. Lær familien regelen om spjeldet, kjenn igjen symptomene, og ring 113 ved mistanke. Det er den beste beskyttelsen mot en fare som ikke gir deg noen andre advarsler.

Om innholdet

Rådene bygger på alminnelige anbefalinger om kullos, CO-varslere og trygg bruk av ildsteder og gassapparater. Følg alltid produsentens anvisning for varsleren og apparatene. Ved mistanke om kullosforgiftning: ring 113. Ved brann: ring 110.

Vanlige spørsmål