Jordvarme og sjøvarme — hva koster det, og når slår det bergvarme?

Kort svar

De fleste som vurderer væske-til-vann-varmepumpe, får spørsmålet om boring nesten med en gang. Energibrønnen er en stor post, og den krever borerigg, tillatelser og et sted å bore. Mindre kjent er det at varmen også kan hentes fra jorda rett under gresset eller fra vannet utenfor huset. Disse løsningene er mindre vanlige, men for de rette tomtene kan de være både rimeligere og like gode.

Samme pumpe, ulik varmekilde

En væske-til-vann-varmepumpe henter varme fra en væske — vanligvis en frostvæskeblanding — som sirkulerer i en lukket slange, kalt kollektor. Væsken tar opp varme fra omgivelsene, pumpen løfter temperaturen og leverer den til husets vannbårne varme og varmtvann. Om slangen ligger i et borehull i fjellet, i grøfter i hagen eller på bunnen av sjøen, er det samme pumpe inne i huset. Se også hvordan bergvarme fungerer og hva den koster i bergvarme pris.

Det som skiller de tre, er hvor stabil temperaturen er der kollektoren ligger, hvor mye areal den krever, hvor mye det koster å legge den, og hvilke tillatelser som trengs. Berg gir stabil temperatur på lite areal. Jord gir lav etableringskostnad, men krever mye plass og er mer følsom for dimensjonering. Sjø gir stabil temperatur, men krever tilgang til vann og håndtering av slangen i sjø.

Jordvarme — slik fungerer det

En jordkollektor, også kalt overflatekollektor, er en lang plastslange som graves ned i grøfter, typisk rundt én meter under bakken. Jorda i denne dybden lagrer varme fra sol og regn gjennom sommeren, og kollektoren henter ut denne varmen om vinteren. Slangen legges gjerne i lange, parallelle sløyfer med god avstand mellom dem, slik at hver del av kollektoren har nok jord rundt seg å hente varme fra.

Fordelen er at det ikke trengs borerigg, og at gravearbeidet kan gjøres med vanlig gravemaskin — ofte i forbindelse med annet arbeid på tomten, som drenering eller opparbeiding av hage. Det gir mulighet for egeninnsats og lavere pris, noe flere i fagmiljøet trekker fram som jordvarmens største fordel. Ulempen er at jorda er kaldere og mer variabel enn fjellet dypt nede, og at kollektoren må være lang nok til at den ikke tapper bakken for varme.

Krav til tomten

Jordvarme krever et stort, åpent areal der kollektoren kan ligge uforstyrret. Arealet bør ikke bebygges, asfalteres eller beplantes med store trær med dype røtter, og du må vite hvor slangen ligger hvis det senere skal graves. Fuktig jord leder varme bedre enn tørr sand, så jordtypen påvirker hvor lang kollektor som trengs. Tomter med mye fjell rett under overflaten, eller små tomter i tette boligfelt, egner seg sjelden.

Arealbehovet avhenger av husets varmebehov og jordtypen, og må beregnes av leverandøren. Det er ikke uvanlig at kollektorarealet er av samme størrelsesorden som eller større enn husets oppvarmede areal. For mange norske eneboliger betyr det at jordvarme bare er aktuelt på store landlige tomter.

Sjøvarme — slik fungerer det

En sjøkollektor er en slange som legges på bunnen av sjøen eller en innsjø, forankret med lodd slik at den blir liggende. Fra land føres slangen i en isolert grøft inn til varmepumpen. Vannet på dypere vann holder en relativt stabil temperatur gjennom året. Et fagmiljø som henter sjøvann fra 60 meters dyp, oppgir jevnt 7–9 grader hele året — et godt utgangspunkt for en varmepumpe. På grunnere vann varierer temperaturen mer, og nær overflaten kan det fryse.

Det finnes også løsninger der sjøvann pumpes direkte gjennom en varmeveksler, men de krever filter og vedlikehold fordi det gror og tetter seg. For boliger er en lukket kollektor på bunnen det vanlige valget. Plast er standard. Noen har vurdert rustfrie stålrør, som leder varme langt bedre og dermed kan være kortere, men de er betydelig dyrere, og begroing på utsiden skjer uansett materiale.

Krav og tillatelser i sjø

Sjøvarme forutsetter at du har rett til å legge slangen der den skal ligge, og tiltak i sjø og vassdrag kan kreve tillatelse fra kommunen og andre myndigheter. Slangen må ligge der den ikke kommer i konflikt med båttrafikk, ankring, fiskeredskap eller fortøyninger, og den må forankres slik at den ikke flyter opp eller drives bort av strøm og is. I havner og farleder er dette ekstra viktig.

Avklar tillatelser og plassering med kommunen før du bestiller. Det er bortkastet å få et tilbud på en sjøkollektor som viser seg å ikke kunne legges der den er tegnet.

Hva det koster

Den største forskjellen mellom berg, jord og sjø ligger i kollektoren. Varmepumpen, tilkoblingen til husets vannbårne system og eventuell bereder koster det samme uansett varmekilde. Eksemplene under er hentet fra brukeroppgitte tilbud og viser spennet.

Kilder: brukeroppgitte tilbud og erfaringer på byggebolig.no. Flere eksempler er fra tidligere år; prisnivået kan ha endret seg. Be om tilbud fra flere leverandører.

En huseier som bygget et stort hus, fikk tilbud på en 12 kW væske-til-vann-pumpe til 69 000 kroner inkludert mva, 30 meter kollektorslange fra brønntopp inn til pumpen til 10 000 kroner og 12 000 kroner for arbeid med kobling og igangkjøring — og spurte da om det kunne være billigere å hente varmen i sjø. Andre har beskrevet pumper fra rundt 40 000 kroner og opp mot over 100 000, og energibrønner på 40 000–60 000 kroner for 150–180 meter. Prisnivået har endret seg siden flere av disse tilbudene ble gitt, så bruk dem som størrelsesorden.

For jordvarme avhenger kollektorkostnaden mest av gravingen. Har du gravemaskin på tomten uansett, eller kan grave selv, kan kollektoren bli langt rimeligere enn boring. For sjøvarme avhenger den av hvor lang slange som trengs, avstanden fra land, grøften inn til huset og forankringen.

Berg, jord eller sjø?

Berg er det tryggeste valget for de fleste: lite arealbehov, stabil temperatur og lang erfaring. Det passer i boligfelt og på små tomter, forutsatt at det er mulig å bore — se tillatelse til boring. Jord passer for store, åpne tomter der graving er enkel og der arealet ikke skal brukes til annet. Det kan gi lavest etableringskostnad, særlig med egeninnsats. Sjø passer for hus nær sjø eller innsjø med egnet dybde, der tillatelser og plassering kan løses. Det kan gi svært stabil drift.

Valget avgjøres sjelden av hvilken løsning som er best i teorien, men av hva tomten din tillater. Mange som tror de må bore, kan slippe — og mange som drømmer om sjøvarme, finner ut at det ikke lar seg gjøre der de bor. Start med tomten, og få gjerne en leverandør til å vurdere den på befaring før du bestemmer deg for varmekilde.

Regneeksempel: hva sparer du?

Tenk deg en enebolig med et årlig varmebehov på 20 000 kWh til oppvarming og varmtvann, som i dag varmes elektrisk. En væske-til-vann-varmepumpe har gjennom året typisk en årsvirkningsgrad på rundt 3–4, avhengig av pumpe, kollektor og hvor høy temperatur det vannbårne systemet trenger. Med en årsvirkningsgrad på 3,5 trenger pumpen rundt 5 700 kWh strøm for å levere 20 000 kWh varme. Besparelsen blir rundt 14 000 kWh i året, eller i størrelsesorden 14 000 kroner med en totalpris på strøm og nettleie rundt én krone per kWh.

Regnestykket er det samme for berg, jord og sjø, med to forskjeller. En sjøkollektor på dypt vann kan gi noe høyere virkningsgrad om vinteren fordi temperaturen er stabil. En jordkollektor kan gi noe lavere virkningsgrad mot slutten av vinteren, når jorda er avkjølt. Det største avviket fra regnestykket kommer likevel fra det vannbårne systemet: Gulvvarme med lav turtemperatur gir høyere virkningsgrad enn gamle radiatorer som trenger varmt vann.

En bonus om sommeren: frikjøling

Med kollektor i berg eller sjø kan du på varme sommerdager sirkulere væsken gjennom husets vannbårne system og hente kjøling nesten uten strømforbruk, såkalt frikjøling. Det krever riktig utstyr og et system som tåler det — gulvvarme egner seg best, og det må ikke bli så kaldt at det dannes kondens. For jordkollektor er effekten mindre, fordi jorda nær overflaten er varmere om sommeren. Spør leverandøren om pumpen og systemet ditt kan brukes til dette.

Levetid og drift

En godt dimensjonert kollektor i plast har lang levetid, ofte oppgitt til flere tiår, og trenger lite vedlikehold. Varmepumpen inne i huset har kortere levetid, typisk 15–20 år, og kan byttes uten å røre kollektoren. Det gjør kollektoren til en langsiktig investering: Når pumpen en gang skal byttes, er den dyreste delen av etableringen allerede gjort. Følg med på trykket i kollektorkretsen og ha service på pumpen etter produsentens anbefaling, slik at du oppdager lekkasje eller redusert ytelse tidlig.

Risikoene du bør kjenne

For kort jordkollektor er den største risikoen. Henter kollektoren ut mer varme enn bakken klarer å hente inn igjen gjennom sommeren, synker jordtemperaturen år for år. Bakken fryser mer og tiner senere om våren, og pumpen får lavere virkningsgrad. Erfarne brukere peker på at problemer med frost i bakken som regel skyldes kollektorer som er for små i forhold til varmeuttaket. Graving i etterkant er en annen risiko: En kollektor som graves over ved et senere prosjekt, kan bli skadet. Sørg for å ha en tegning av hvor slangen ligger, og legg den i Boligmappa.

For sjøvarme er de største risikoene mekanisk skade fra ankring, is og strøm, begroing som over tid reduserer varmeoverføringen, og lekkasje av frostvæske. Bruk en miljøvennlig frostvæske, og sørg for at slangen er godt forankret og merket der det er nødvendig.

Dimensjonering er alt

For alle tre løsningene gjelder at kollektoren skal dimensjoneres etter hvor mye varme pumpen faktisk skal hente gjennom et år, ikke bare etter pumpens effekt. Et hus med høyt varmebehov trenger lengre kollektor enn et lite, godt isolert hus, uansett om pumpen har samme effekt. Be leverandøren vise beregningen: årlig varmebehov, kollektorlengde, jordtype eller vanndybde, og forventet temperatur i kollektorvæsken. Tilbud uten beregning bør du være skeptisk til.

Husk at etterisolering før installasjon reduserer varmebehovet og dermed hvor lang kollektor du trenger — se hva etterisolering koster.

Innsjø, elv og dam

Det er ikke bare sjøtomter som kan bruke vann som varmekilde. En innsjø eller et dypt vann i nærheten av huset kan fungere på samme måte, mens elver og bekker sjelden egner seg på grunn av strøm, is og varierende vannføring. Små dammer har som regel for lite vannvolum til å levere nok varme gjennom en hel vinter, og kan fryse dypere enn kollektoren tåler. Vurderingen av dybde, vannvolum og tillatelser er den samme som for sjø, og bør gjøres av en leverandør med erfaring fra akkurat denne typen anlegg.

Forutsetning: vannbåren varme

Jordvarme og sjøvarme leverer varmen som varmt vann. Huset må derfor ha vannbåren varme — gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer — eller få det installert. Har huset i dag bare panelovner, er installasjon av vannbåren varme ofte den største kostnaden i hele prosjektet. Se vannbåren gulvvarme og pris på vannbåren gulvvarme. Er vannbåren varme uaktuelt, er en luft-til-luft-varmepumpe det realistiske alternativet.

Enova-støtte

Enova har gitt støtte til væske-til-vann-varmepumper, og ordningen har ikke vært begrenset til borehull i berg. Vilkår og satser endres, så sjekk enova.no før du bestiller, og husk at søknaden normalt må sendes før arbeidet starter. Se ENOVA-støtte til varmepumpe.

Egeninnsats

Jordvarme gir mest rom for egeninnsats. Graving av grøfter og tilbakefylling kan gjøres selv eller av en lokal maskinentreprenør, mens leggingen av kollektoren og alt arbeid med pumpe og kuldemedium må gjøres etter leverandørens anvisning og av fagfolk. Avtal tydelig hvem som har ansvaret for hva, slik at garantien ikke faller bort fordi kollektoren er lagt feil. For sjøvarme er det mindre rom for egeninnsats, fordi legging og forankring i sjø krever utstyr og erfaring.

Sjekkliste for tilbudet

Relevante guider: bergvarme — komplett guide til bergvarmepumpe i norge, luft til vann varmepumpe — alt du trenger å vite.

Vår vurdering

Jordvarme og sjøvarme er gode løsninger for de rette tomtene, men ikke for alle. Har du en stor, åpen tomt der graving er enkel, bør du be om tilbud på jordvarme ved siden av bergvarme — forskjellen kan være betydelig. Har du sjøtomt med egnet dybde og kan løse tillatelsene, er sjøvarme et spennende alternativ med stabil drift. Men uansett varmekilde: Insister på en skikkelig beregning av kollektoren. En underdimensjonert kollektor er den feilen som koster mest over tid.

Om tallene

Prisene og erfaringene er hentet fra brukeroppgitte tilbud og diskusjoner på byggebolig.no. Flere eksempler er fra tidligere år, og prisnivået har endret seg. Vi bruker dem for å vise størrelsesorden og sammenhenger. Be alltid om skriftlige tilbud fra flere leverandører.

Vanlige spørsmål