Sikringen går — hvorfor skjer det om vinteren, og hva gjør du?

Kort svar

Om vinteren bruker vi mer strøm, og vi bruker den gjerne samtidig: panelovner, varmekabler, vifteovner, kjøkkenapparater, tørketrommel og lading. Det er derfor sikringen oftere går i de kalde månedene. Sikringen er en sikkerhetsanordning som gjør jobben sin når den løser ut. Men hvorfor den løser ut, avgjør om du kan løse problemet selv, eller om det er et varsel om en feil som bør undersøkes.

Hva slags sikring går?

I et moderne sikringsskap finnes det flere typer vern. Kurssikringer — automatsikringer — beskytter hver enkelt kurs mot overbelastning og kortslutning. Jordfeilbrytere løser ut når strøm lekker til jord, og beskytter mot elektrisk støt og brann. Mange nyere skap har jordfeilautomater som kombinerer begge deler på hver kurs. I eldre skap kan det være én felles jordfeilbryter for flere kurser, slik at mange kurser går samtidig. Og helt øverst er hovedsikringen, som beskytter hele inntaket. Ser du hvilken som har løst ut, er du allerede godt på vei til å finne årsaken.

Overbelastning: for mye på én kurs

Hver kurs har en sikring med en bestemt strømstyrke, typisk 10, 13, 16 eller 20 ampere. Effekten en kurs tåler, er omtrent spenningen ganger strømmen. På et vanlig anlegg med 230 volt tåler en 10 A-kurs rundt 2,3 kW, og en 16 A-kurs rundt 3,7 kW. Alt som står på samme kurs, deler denne kapasiteten — også det som står i andre rom på samme kurs.

Diagrammet viser hvor lite som skal til. To panelovner på 2 000 watt på samme 16 A-kurs er nok til å overbelaste den. Det samme er en vannkoker, en mikrobølgeovn og en brødrister på samme kjøkkenkurs. Om vinteren er det gjerne en vifteovn som settes inn i et kaldt rom, på en kurs som allerede har en panelovn, som får sikringen til å gå. Overbelastning skjer ofte etter en stund, ikke umiddelbart, fordi automatsikringer har en tidsforsinkelse ved moderat overbelastning.

Jordfeil: når strøm lekker

Jordfeil betyr at en del av strømmen ikke går tilbake gjennom kretsen slik den skal, men lekker til jord — gjennom fukt, et defekt apparat, en skadet kabel eller en dårlig kobling. Jordfeilbryteren merker forskjellen og løser ut på brøkdelen av et sekund. Den beskytter deg mot farlig elektrisk støt og mot brann. Jordfeil kan oppstå selv når forbruket er lavt, og den kan komme og gå, for eksempel når det er fuktig. Typiske kilder er utendørs stikkontakter og lys, varmekabler i takrenner, rør og oppkjørsler, skjøteledninger ute, vaskemaskin, oppvaskmaskin og varmtvannsbereder med fukt eller defekt element, og gamle apparater.

Hvorfor oftere om vinteren?

Vinteren gir mer av begge feiltypene. Vi bruker mer effekt samtidig — oppvarming, lys, matlaging og lading — og det gir flere overbelastninger. Vi kobler til ekstra ovner, ofte i rom der kursen ikke er dimensjonert for det. Fukt, snø og is gir jordfeil i utendørs utstyr, og varmekabler i takrenner og på rør er en vanlig kilde til jordfeil når de blir skadet eller fuktige. Julelys ute og skjøteledninger i snøen er klassikere i desember. Se varmekabel i takrenne og varmekabel på vannrør.

Slik finner du årsaken

Vet du ikke hvilke rom og stikkontakter som ligger på hvilken kurs, kan du finne det ut ved å slå av én kurs om gangen og se hva som slutter å virke. Merk kursene i skapet når du vet det. Det er nyttig å ha den dagen noe går galt.

Oversikt: årsak og tiltak

Generell veiledning. Arbeid i sikringsskapet og på det faste anlegget skal utføres av elektriker.

Vanlige syndere i en vinterhusholdning

Vifteovnen er kanskje den vanligste årsaken til overbelastning om vinteren. Den har ofte 2 000 watt, og settes gjerne inn i et kaldt rom der det allerede står en panelovn på samme kurs. Panelovner i flere rom kan ligge på samme kurs, særlig i eldre hus der én kurs dekker flere soverom. Kjøkkenet har mange apparater med høy effekt — vannkoker, kaffetrakter, mikrobølgeovn, brødrister og airfryer — og når flere går samtidig på samme kurs, går sikringen. Tørketrommel og vaskemaskin på samme kurs som oppvarming eller annet kan gi overbelastning, og fukt eller defekte varmeelementer i disse maskinene kan gi jordfeil. Varmtvannsberederen kan gi jordfeil når varmeelementet blir defekt — et typisk tegn er at jordfeilbryteren går når berederen slår seg på. Julebelysning og motorvarmere ute gir jordfeil når fukt og snø kommer inn i koblingene.

Motorvarmer og elbil

Motorvarmere og elbilladere er store forbrukere som ofte står ute i fukt og kulde. En motorvarmer koblet til en utendørs stikkontakt med skjøteledning er en klassisk kilde til jordfeil, særlig når kontakten eller skjøten ligger i snø. Bruk bare utstyr beregnet for utendørs bruk, hold koblingene tørre, og vurder en fast installert kontakt med riktig vern. Elbillading via vanlig stikkontakt over lang tid kan også overbelaste en kurs som ikke er laget for det. Lad helst med en fast installert lader på egen kurs, montert av elektriker. Se lade elbil hjemme.

Sikringen går på hytta

Hytter har ofte et mindre inntak og færre kurser enn boliger, og mange apparater kobles til samtidig når hytta varmes opp etter ankomst. Det gir overbelastning, både på enkeltkurser og på hovedsikringen. Planlegg oppvarmingen: Start varmen før du kommer, med fjernstyring, slik at ikke alle ovner, berederen og kjøkkenet går for fullt samtidig. Varmekabler på rør og i takrenner, utendørs lys og fuktige rom gir også jordfeil på hytta. Se fjernstyring av varme på hytta.

Tre typiske situasjoner

Vifteovn på barnerommet. Det er kaldt, og familien setter inn en vifteovn på 2 000 watt ved siden av panelovnen. Etter en halvtime går sikringen. Begge ovnene og lyset i to soverom ligger på samme 16 A-kurs. Løsning: flytte vifteovnen til en annen kurs, eller heller bytte til en større panelovn med god termostat og la vifteovnen stå.

Jordfeil når det regner. Jordfeilbryteren går flere ganger i uka, alltid på regnværsdager. Det viser seg at en utendørs lampe ved inngangen har fått vann inn i koblingen. Elektrikeren bytter lampa, og problemet forsvinner.

Jordfeil når varmtvannsberederen slår seg på. Jordfeilbryteren går midt på natten. Ved å koble fra én og én finner familien at det skjer når berederen varmer. Varmeelementet er defekt og byttes av elektriker.

Når hovedsikringen går

Går hovedsikringen, har det samlede forbruket i huset blitt for høyt for inntaket. Det skjer typisk en kald kveld når oppvarming, varmtvann, matlaging og elbillading går samtidig. Løsningen er å spre forbruket — lade bilen om natten, la varmtvannsberederen varme utenom kveldstoppen — eller å bruke laststyring som automatisk begrenser for eksempel ladingen når andre store forbrukere går. Det reduserer også kapasitetsleddet i nettleien. Går hovedsikringen ofte, kan det være behov for større inntak eller nytt skap — se nytt sikringsskap og større hovedsikring og unngå et dyrere kapasitetstrinn.

Merk kursene — en investering på ti minutter

I mange hjem er sikringsskapet umerket, eller merket med lapper som ikke lenger stemmer etter oppussinger. Bruk ti minutter en dag det ikke haster: Slå av én kurs om gangen, gå rundt i huset og noter hvilke rom, stikkontakter, lys og faste apparater som slutter å virke. Skriv det tydelig ved hver sikring, eller lag en liste som henger i skapdøra. Da vet du den dagen sikringen går, hvilke apparater som kan være årsaken, og du kan fordele storforbrukerne riktig fra start. Det er også nyttig for elektrikeren, og sparer tid og penger når du trenger hjelp.

Ser du at én kurs dekker veldig mange rom og storforbrukere, mens andre har nesten ingenting, er det et tegn på at anlegget kan fordeles bedre. En elektriker kan flytte noe over på andre kurser eller legge en ny kurs der behovet er størst.

Gamle anlegg og skrusikringer

Har huset et gammelt sikringsskap med skrusikringer, er det ofte ingen jordfeilbeskyttelse i det hele tatt. Da løser ikke sikringen ut ved jordfeil, og en lekkasjestrøm kan gi varme og brannfare uten at noe varsler. Gamle anlegg har også ofte få kurser, slik at mange rom deler samme kurs og overbelastning blir vanlig om vinteren. Et moderne skap med jordfeilautomater på hver kurs gir både bedre sikkerhet og færre irriterende utkoblinger, fordi bare den kursen med feil faller ut. Se nytt sikringsskap og større hovedsikring for hva det koster.

Dette skal du aldri gjøre

Ikke bytt til en større sikring for at den skal slutte å gå. Sikringen er tilpasset ledningene i kursen, og en for stor sikring kan gjøre at ledningene blir overopphetet uten at sikringen løser ut. Ikke slå sikringen på gang på gang hvis den går med en gang — det er et tegn på en feil. Ikke bruk skjøteledninger og grenuttak som permanent løsning for mange storforbrukere på samme kontakt. Og ikke åpne sikringsskapet eller stikkontakter for å reparere selv — arbeid på det faste anlegget skal gjøres av elektriker.

Strømbrudd eller sikring?

Når lyset går, er det første spørsmålet om det er sikringen hos deg eller et strømbrudd i nettet. Sjekk sikringsskapet: Har en sikring eller jordfeilbryter løst ut, er feilen hos deg. Står alle på, og hele huset er mørkt, kan det være et strømbrudd. Se om naboene har lys, og sjekk nettselskapets app eller nettside for driftsmeldinger. Ved strømbrudd om vinteren gjelder andre råd — se varmepumpe og strømbrudd og varmeberedskap. Slå av storforbrukere mens strømmen er borte, slik at ikke alt starter samtidig og løser ut hovedsikringen når strømmen kommer tilbake.

Ha alltid en lommelykt eller hodelykt lett tilgjengelig i nærheten av sikringsskapet. Det gjør det mye enklere å lese av sikringene når det er mørkt. Sørg også for at skapet er lett tilgjengelig — ikke blokkert av hyller, klær eller lagrede ting — slik at du raskt kan komme til det, og slik at det ikke samles varme rundt det. Et skap som er vanskelig å komme til, er også vanskeligere for elektrikeren å jobbe i.

Når du må ringe elektriker

Ring elektriker hvis sikringen går med en gang, også med alt frakoblet; hvis jordfeilbryteren går ofte uten tydelig grunn; hvis du merker varme, svidd lukt, knitring eller misfarging i sikringsskapet, ved stikkontakter eller brytere; hvis det er gamle skrusikringer uten jordfeilvern; eller hvis du trenger flere kurser for å fordele forbruket. Varme og lukt fra skap eller kontakter er et tegn på brannfare og skal tas på alvor umiddelbart.

Slik forebygger du

Fordel storforbrukerne på flere kurser, og unngå å sette vifteovner inn på kurser som allerede har panelovner. Merk kursene i skapet. Sjekk utendørs kontakter, lys og varmekabler før vinteren, og bruk bare utstyr beregnet for utendørs bruk ute. Hold skjøteledninger tørre og unna snø. Bytt gamle, slitte apparater. Og har du et gammelt skap med få kurser og skrusikringer, vurder å oppgradere — et moderne skap med jordfeilautomater på hver kurs gjør det mye enklere å finne feil, og gir bedre beskyttelse.

Vår vurdering

En sikring som går, er et tegn på at sikkerheten virker. Er det overbelastning, løser du det ved å fordele forbruket. Er det jordfeil, finner du ofte årsaken ved å koble fra og koble til ett og ett — og fukt utendørs er en vanlig synder om vinteren. Men går sikringen igjen og igjen uten at du finner årsaken, eller merker du varme eller lukt, skal du stoppe og ringe elektriker. Og bytt aldri til en større sikring selv.

Om innholdet

Effektberegningene er forenklede og gjelder enfase 230 volt. Rådene bygger på alminnelig elsikkerhetskunnskap. Arbeid på det faste elektriske anlegget skal utføres av registrert elektroinstallatør.

Vanlige spørsmål